I Michael Jacksons fotspor

Det kan umulig være andre steder enn på Balkan hvor det tar flere timer å passere grensen, selv om det bare er 20 biler i kø foran deg. Glem velkommen til 2007, her er det mer snakk om å befinne seg i tidlig 1900tallsmodus.

Dersom du skal inn til Kosovo fra den delen av Serbia som ikke kontrolleres av FN må du gjennom to grenseoverganger, først en serbisk grensekontroll, deretter en FN-grensekontroll. Hvor logikken i dette er, all den tid Kosovo fortsatt formelt er en del av Serbia vet ikke jeg, men slik er det nå ihvertfall.

FN-kontrollposten er sjelden noe stort problem, da kontrollørene her både har en viss grad av smidighet, og ikke minst tilgang på elektroniske hjelpemidler. Det å passere den serbiske grensekontrollen er derimot en tålmodighetsprøve. Smidig er definitivt et adjektiv som ikke kan brukes for å betegne kontrollørene her. Mine serbiske venner hevder da også at politifolkene som vokter grenseovergangene mot Kosovo har blitt plassert der som disiplinærstraff.

Selv mangel på smidighet kunne man sett igjennom fingrene med, hadde det ikke vært for at kontrollen utføres i en fart som ville fått en skilpadde til å fremstå som en habil 100 meters sprinter. Dette skyldes dog ikke kun vond vilje. De serbiske kontrollstasjonene har nemlig ikke fått med seg at det begynner å bli en stund siden kommunismen forlot Europa. Det nærmeste man kommer tekniske hjelpemidler her, er sannsynligs en hyppig brukt kaffetrakter.

Hver gang du passerer grensen, vil kontrollørene for hånd skrive ned ditt navn og passnummer i en stor loggbok de har liggende. Når de så har fullført denne prosessen så står neste oppgave for tur; nemlig det å registrere kjøetøyet ditt. Også dette gjøres for hånd, og for å gjøre det hele litt mer komplisert så skal selvfølgelig bilen registeres i en annen loggbok en passet.

Som nevnt tidligere, hvorfor gjøre ting enkelt når de kan gjøres vanskelig?

Foran 50.000 elleville fans i Beograd bevisste bestefar-rockerne i Rolling Stones at alder er ingen hindring. Til alle som har billett til Valle Hovin 8. august: gled dere!

Med energi som en 20-åring hoppet og spratt snart 64 år gamle Mick Jagger rundt på scenen i nærmere 2 timer på lørdagens konsert i Beograd. Selv om det begynner å bli en stund sider Rolling Stones lagde noen nye hitlåter beviste de nok en gang at at Rolling Stones er et rivende godt live-band.

Med en energisk versjon av Start Me Up som åpningslåt ble tonen umidelbart satt for resten av konserten. Denne kvelden skulle først og fremst bli en spasertur ”down the memory lane”. Rough Justice var den eneste låta som ble spilt fra det siste albumet A Bigger Bang, og sammen med I Wanna Hold You med Keith Richards rustne stemme på vokal var dette de to eneste låtene utgitt etter 1980 som ble fremført.

For å flørte litt ekstra sjarmerte Mick Jagger sitt serbiske publikum med innøvde serbiske gloser gjennom hele konserten. Etter et midtparti av noe variabel kvalitet og intensitet leverte Stones en forrykende coverversjon av James Browns I’ll Go Crazy hvor også en av korjentene virkelig fikk utfolde seg, etterfulgt av Tumbling Dice fra det klassiske albumet Exile on Main Street.

Etter dette tok Mick Jagger seg en pause mens Keith Richards overtok vokalen på You Got The Silver og tidligere nevnte I Wanna Hold you. Herfra og og inn fulgte den reste hitparade med slagere som Satisfaction, Honky Tonk Women, Sympathi for the Devil, Paint It Black og Jumpin Jack Flash.

Med en utvidet versjon av Brown sugar som ekstranummer, var kvelden fullendt for alle Rolling Stones fans og det hele ble avsluttet med et forrykende fyrverkeri. Hele konserten varte i godt og vel 2 timer.

Sangene som ble spilt:

1. Start Me Up
2. You Got Me Rocking
3. Rough Justice
4. All Down The Line
5. Heartbreaker
6. You Can’t Always Get What You Want
7. Midnight Rambler
8. I’ll Go Crazy
9. Tumbling Dice
10. You Got The Silver
11. I Wanna Hold You
12. Miss You
13. It’s Only Rock’n Roll
14. Satisfaction
15. Honky Tonk Women
16. Sympathy For The Devil
17. Paint It Black
18. Jumping Jack Flash
19. Brown Sugar

Lokalbefolkningen i Kosovo er i all hovedsak veldig hyggelig. Min utleiemegler (Good boss) er i så måte intet unntak. Utallige ganger har han forsøkt å be meg med på kaffe, men jeg har klart å styre unna hver gang. Mr. Good Boss snakker nemlig flytende serbisk, tyrkisk og litt italiensk i tillegg til albansk. Engelskkunnskapene er det dog værre med. Som oftest bruker han sin sønn som tolk dersom det er kompliserte ting som må forklares på engelsk (så som hele setninger). Hvis ikke går samtalen gjerne på noen få ord så som:

Ah. Mr Jackson. Today rent? No problem, me good boss. You rent. Monday. Me good boss. You big boss. Mr. Jackson, you, TV! hahaha

På fredag hadde jeg akkurat satt meg ned på en kafé i nabolaget i det jeg oppdaget at Mr. Good Boss satt ved nabobordet. Denne gangen gikk det simpelthen ikke an å komme seg unna, Mr. Good Boss insisterte på at Mr. Big Boss skulle komme over og ta en øl sammen med ham.

Jeg prøvde å banke ned ølen av merket Peja relativt kjapt for å kunne produsere en unnskyldning for å bevege meg videre, men Mr. Good Boss ville det annerledes. Josh jedno pivo? (En øl til) Halvt spør han, halvt kommanderer han meg. Mr. Good Boss er klar over at Mr. Jacksons albanske kunnskaper er begrensede så han drar likegodt denne formaningen på serbisk, ikke det at jeg behersker det noe bedre men nølende nikker jeg “Ok, josh jedno pivo”.

Samtalen som fulgte var en kombinasjon av et par engelske ord her og der, latter, litt peking og tegning med fingrene. Ut fra “samtalen” kunne jeg slutte følgende.

Min tidligere kollega Mr. Vladimir må være “big mafia”, han er jo bulgarsk og der er bare bulgarsk mafia som er i Geneve som han nå har flyttet til. Mr. Good Boss har en businessgrad fra Universitet iBeograd som han er svært stolt av, og han har tidligere vært salgsrepresentant for et serbisk selskap. Fotball suger, her i Pristina er det bare basketball som gjelder og Mr. Good Boss’ sønn spiller på Pristinas basketball lag, noe han er veldig stolt over. Og når vi har drukket opp ølen så er basketballsønnen ferdig med trening og da skal Mr. Good Boss på helgetur til Podujevo (ca. en time nord for Pristina).

Det er med andre ord ikke grenser for hva tostavelsesord og tegnspråk kan brukes til å formidle, bare man legger godviljen til. Men hyggelig var det. Neste gang er det vel min tur til å betale for ølen.

… er navnet på en balkan-musikksjanger som er uhorvelig populært her nede, spesielt blant den slaviske befolkningen. Begrepet oppstod på på begynnelsen av 90-tallet og er en slags miks av folkemusikk og disko. Mange av disse sangene hadde glidd rett inn i Melodi Grand Prix. Når man drar på “lokalet” i de Serbiske enklavene her nede finner man cover-band som slett ikke spiller enhelskspråkelig listepop, de har isteden spesialisert seg på å covre de mest populære turbo-folk stjernene. Nedenfor er en musikkvido med Dara Bubamara med sangen Zidovi som er en av sommerslagerne her nede. Enjoy…

Det er sjelden man markerer sine egne nederlag, særlig 618 år etterpå. 28.juni er imdidlertid en dag serberne markerer hvert eneste år til minne om sine falne soldater i slaget ved Kosovo Polje i 1389.

28. juni 1389 tapte serbernes hær under ledelse av Prins Lazar et avgjørende slag mot den ottomanske hæren ved Kosovo Polje. Dette slaget har utviklet seg til å bli et symbol på serbernes identitet, og folkoriske myter om prins Lazar og hans tapre menn har blomstret siden den gang. Serbias nasjonalblomst, den røde Bozhur-blomsten skal symbolisere blodet til soldatene som falt ved Kosovo Polje.

En av de mest kjente folkesangene beskriver hvordan prins Lazar døde som en heroisk martyr da han valgte det himmelske kongedømme fremfor det jordiske på vegne av sitt folk etter å ha fått valgmuligheten av et sendebud fra helgenen Elias:

Oh, Tsar Lazar, of honorable decent,
which kingdom will you choose?
Do you prefer the heavenly kingdom,
Or do you prefer the earthly kingdom?
If you prefer the earthly kingdom,
saddle the horses, tighten the girths!
You knights, belt on your sabers,
and charge against the turks:
the entire Turkish army will perish!
But if you prefe the heavenly kingdom,
build a church at Kosovo,
do not make its foundation of marble,
but of pure silk and scarlet,
and make the army take the Communion and prepare,
your entire army will perish,
and you, prince, will perish with it.

Det er nettopp det at serberne regner Kosovo som sin krybbe, som gjør spørsmål om selvstendighet for Kosovo ekstra følelsesladet.

På slagmarken fra 1389 har man reist monumentet Gazimestan, som er et enkelt mursteinstårn oppført på 1950-tallet. Gazimestan stod i sentrum for dagens feiring, hvor både regjeringsmedlemmer fra Serbia og den ortodokse kirken deltok I seremoniene som markerte 618-års dagen fordet sagnomsuste slaget. Dagen ble markert over hele Serbia. Heldigvis gikk ting rolig for seg, og det kom ikke til sammenstøt mellom tilreisende serbere og militante Kosovo-albanske grupperinger.

Gazimestan er for serberne et symbol på slaget i 1389 og dermed på serbisk heltemot. For Kosovo-albanere er derimot monumentet synonymt med Slobodan Milosevics undertrykkelse av Kosovo-albanere fra 1989-1999. 28. Juni 1989 holdt Milosevics en av sine mest kjente taler ved Gazimestan. Dette var en ultranasjonalistisk tale som markerte starten på på undergangen for det tidligere Jugoslavia. Monumentet er i dag så hatet av den albanske majoritetsbefolkningen i Kosovo at det er døgnbevoktet av væpnede NATO-soldater året rundt.

Politi og NATO-styrker er i full beredskap for å hindre medlemmer av den serbiske paramilitære organisasjonen ”Tzar Lazard Guard” i å entre Kosovo for a delta i morgendagens markering av 618 årsdagen for slaget ved Kosovo Polje.

”FN-administrasjonen vil i løpet av onsdag utstede et dekret som forbyr medlemmer av Tzar Lazar Guard eller andre paramilitære grupperinger i å entre Kosovo. Enhver slik tilstedeværelse vil bli ansett for å være ulovlig og et brudd på FN-sikkerhetsråds resolusjon 1244 om Kosovo,” sa FNs talsperson Alexander Ivanko på en pressekonferanse i Pristina onsdag. Samtidig varslet han at både politi og NATO-styrken i Kosovo er klare til iverksette nødvendige tilltak.

Medlemmer av den paramilitære organisasjonen Tzar Lazard Guard startet for flere uker siden en pilgrimsferd fra Beograd til Gazimestan like utenfor Kosovos provinshovedstad Pristina. Planen var å delta i markeringen for 618 års dagen for slaget ved Kosovo Polje 28. juni. Flere tusen serbere ventes å delta i markeringen. Det er ventet at serbiske aktivister vil benytte anledningen for å markere sin misnøye mot planene om gi Kosovo selvstendighet fra Serbia.

Også NATOS øverstkommanderende i Kosovo gjorde tirsdag det klart at NATO ikke kommer til å akseptere at noen medlemmer av paramilitær styrker får entre Kosovo.
”-Det er åpenbart vår oppgave å forhindre dette, og NATO vil gripe inn dersom dette er nødvendig,” sa general Roland Kather til Reuters.

Gazimestan, som er et minnesmerke for slaget serberne tapte mot den ottomanske hæren i 1389, har i det senere årene først og fremst blitt forbundet med Slobodan Milesovics utranasjonalistiske tale som ble holdt på samme sted 28. juni 1989. I kjølvannet av denne talen suspenderte Milosevic Kosovos selvstyre, og innførte lovgivning som diskriminerte den albanske majoritetsbefolkningen.

Markeringen 28.juni ved Gazimeztan oppfattes av mange kosovoalbanere som en provokasjon, og flere krigsveteraner fra den beryltede UCK-geriljaen har gjort det klart at de er klare til å gripe til våpen dersom serbiske paramiltære kommer til å delta i feiringen.

Jeg tok turen ut til Gracanica på fredag, den største serbiske landsbyen i Pristinas nærområde, og benyttet muligheten til å ta noen bilder i landlige omgivelser. Plommetrærne er i full blomst, om bøndene pløyer åkeren.

Etter at jeg flyttet til Kosovo, har jeg skjønt at de som kun benytter bilbatteri i bilen ikke har forstått speketeret av bruksområder som denne oppfinnelsen kan brukes til. Nedenfor følger tre mulige bruksområder for et bilbatteri som du kanskje ikke var klar over.

Når strømsituasjonen som jeg har skrevet om tidligere er alt annet enn stabil, så er det viktig å være i beredskap mot kjedelige strømbrudd. Naturlig nok har jeg opptil flere maglighter stående rundt omkring i leiligheten, men dersom strømmen er borte i flere timer kan det fort bli stusselig dersom man bare har en maglight.

Godt er det da at man kan ett eller flere bilbatterier stående i stua. Det er nemlig ovverrasskende hvor mye glede man kan få ut av den begrensede strømmengeden som finnes i et slikt batteriet. ”Invertor” er hva man kaller herligheten her nede. Det er en ”invertor” når man har ”modifisert bilbatteriet” med en tilhørende ladeboks som lader batteriet hver gang strømmen er tilstede.

Mitt bilbatteri gir meg muligheten til følgende gleder:

1. Jeg har strøm til TV og DVD spiller i inntil 6 timer (så langt har det lengste strømbruddet vært 4 timer) så strømsituasjonen har fortsatt ikke frarøvet meg muligheten til å se ”The Chuck Norris Movie collection” og andre herlige uvesentligheter.

2. Bilbatteriet gir meg mulighet til å opprettholde mine lite varierte frokostvaner, da jeg får nok strøm til å lage toast i det elektriske toastjernet.

3. Jeg kan holde meg oppdatert på hva som rører seg i resten av bloggosfæren, da jeg har nok strøm til laptop og modem i ett ukjent antall timer.

Forøvrig gir den ustabile strømsituasjonen også andre nyttige erfaringer:

-hvordan gå på do med en mobiltelefon som eneste lyskilde

-ulltepper fra Jysk eliminerer behovet oppvarming i stua, selv når det er kuldegrader

-stearinlys er faktiske nyttig utover romatiske middager

-lyset fra en lighter er nok til å identifisere nærmeste lommelykt

Denne reklameplakaten som pryder gatebildet i Beograd får du neppe se i Norge. Den litt politisk ukorrekte plakaten sier noe sånt som “vil du ha chipsy”. Regner med at kvinnegruppa Ottar ville blitt overbegeistret dersom en potetgullprodusent ville gjort noe tilsvarende i Oslos gater..,

Etter fire måneder har jeg endelig fått rekruttert nødvendige medarbeidere slik at jeg kan begynne å planlegge min egen exit-strategi. Etter X antall utlysninger har vi endelig funnet kvalifiserte lokale personer, som forhåpentligvis vil gjøre en god jobb, og som forhåpentlig vil gjøre at jeg får en noe mer normal arbeidstid.

Jeg har kontrakt ut resten av året. Så det bli spennende å se hvem som forsvinner først, jeg eller UNMIK?