I Michael Jacksons fotspor

Kosovo har fåttt ny statsminister, arven etter Milosevic lever forsatt og kan føre til at Serbia kan få en ekstremist som president og uavhengighet kan bare være dager eller uker unna. Dette er kort oppsummert hva som har skjedd den siste tiden her i Kosovo.

I November var det valg til det provisoriske parlamentet i Kosovo, noe som førte til delvis maktskifte. Fortsatt er det FN gjennom United Nations Interim Administration Mission in Kosovo som har siste ordet i det meste som skjer, men Hasim Thaci som leder det politiske partiet PDK har overtatt stafettpinnen som statsminister etter Agim Ceku fra AAK. Det er dermed nok en geriljaleder som nå overtar den politiske lederrollen. Tidligere statsminister Agim Ceku var i sin tid øverstkommanderende for Kosovo Liberation Army (UCK). Også Thaci var sentral i denne geriljaen, først som ansvarlig for fundraising før han senere ble forfremmet til leder av UCKs politiske fløy.

Thaci har inngått en koalisjonsregjering med LDK, som er restene etter partiet til den avdøde presidenten og ikonet Ibrahim Rugova. LDK som også deltok i regjeringssamarbeidet med AAK har imidlertid skiftet ut sine statsråder.

Spørsmålet om Kosovos fremtidige status har stått på den internasjonale agendaen siden NATO startet sine bombeangrep mot Slobodan Milosevics styrker i 1999. I desember i fjor ble det klart for siste gang at det er umulig å komme frem til en forhandlingsløsning mellom de kosovoalbanske lederne i Pristina og de serbiske myndighetene i Beograd.

Veien står derfor mer eller mindre åpen for at Kosovo i løpet av svært kort tid blir en ny, delvis selvstendigig stat under oppsyn av FN/EU. Skjønt det finnes fortsatt hindre som må overkommes. Russland nekter å godkjenne selvstendighet for Kosovo i FNs sikkerhetsråd, slik at selvstendighet vil kun oppstå gjennom unilateral annerkjennelse fra enkeltland. USA som hele tiden har presset på for å sikre Kosovo selvstendighet, har den seneste tiden vært noe mer forsiktig i sine uttalelser. Dette skyldes at EU sliter internt med å skape enighet om holdningen til Kosovo, noe som er nødvendig siden EU er tiltenk å ta over en del av FNs oppgaver. Store EU-land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike har signalisert at de støter selvstendighet. Men det finnes fortsatt medlemsstater som stritter imot. Denne uken gjorde både Slovakia Romania det klart at de ikke har til hensikt å annerkjenne Kosovos selvstendighet dersom dette skjer gjennom en uniliateral erklæring. De gjør dermed felles sak med Hellas og Kypros som begge krever at Kosovos status avgjøres av FN.

Samtidig har også Spania problemer med å støtte en unilateral selvstendighetserklæring. Spanjolene sliter med separatisbevegelser i baskerland og Catalonia, og frykter at disse grupperingene kan få blod på tann dersom Kosovo får selvstendighet. Spania avholder valg i mars, og den sittende regjeringen gjør alt de kan for å hindre at Kosovo erklærer seg selvstendig før dette valget er avholdt.

Serbia, som Kosovo formelt sett er en del, avholdder andre runde i sitt presidentvalg 3. februar. Den sittende presidenten, Boris Tadic regnes for å være moderat og vestlig orientert, selv om han er motstander av at Kosovo skal gis selvstendighet. Han utfordres av Tomislav Nikolic fra Serbias radikale party. Dette er et ultranasjonalistisk parti som ønsker å orientere Serbia mot Russland fremfor Europa og som ønsker å slå sammen den serbiske delen av Bosnia med Serbia. Representanter for partiet har også truet med militør intervensjon i Kosovo dersom provinsen erklærer seg uavhengig. Partilederen sitter forøvrig tilltat ved krigsforbryterdomstolen i Haag.

Både de siste meningsmålingene og grunnlagdataene fra første valgrunde tyder på at Nikolic har en realistisk sjanse til å vinne presidentvalget. Dette vil i så fall sende sjokkbølger hele veien til Brussel. Det vil også bety at den sittende regjeringskoalisasjonen smuldrer opp, da denne er basert på en viss maktbalanse mellom sittende president Tadic og statsminister Kostunica som representere de to største partiene i koalisasjonen.

Dersom Nikolic blir valgt, kan det kun være snakk om dager før Kosovo erklærer seg selvstendige. I et slikt tilfelle vil det også være lettere for EU og USA og anerkjenne selvstendigheten, med henvisning til at Serbias valg viser at det ikke lenger er mulig å føre en dialog.

Den kosovo-albanske avisen Gazeta Express har kåret USAs president George W. Bush til man of the year i 2007. Avgjørelsen begrunnes med at hans besøk i Tirana og USAs støtte til et selvstendig Kosovo var de desidert viktigste begivenhetene i 2007.

En større overraskelse er nok kanskje kåringen av årets personlighet i avisen Zëri. Finlands tidligere president Martti Ahtisaari har riktignok gjort seg upopulær blant serberne, men også mange kosovo-albanere er sterkt misfornøyd med den såkalte Ahtisaari-planen han la frem for FNs sikkerherhetsråd i februar 2007 hvor han foreslo at Kosovo skulle få “supervised independence.” Avisen mener imidlertid at Ahtisaaris arbeid som startet i 2005 har vært av avgjørende betydning for at Kosovo nå ser ut til å få selvstendighet og mener derfor at finnen fortjener betegnelsen årets personlighet.

Siste mann fra offisielt serbisk hold til å oppfordre serbere til boikott av valget i Kosovo er ingen ringere enn Biskop Artemije fra den serbisk ortodokse kirken. Det serbernes oppgave å forbli det hellige Kosovo, sier kirkens mann. 

Bishop Artemije called on Kosovo Serbs not to take part in the upcoming November 17 poll. “There is no place for the Serbs in institutions that work on destroying our state, seizing our territory and preventing Serbian people from having a normal life,” Artemije told Kontakt Plus Radio.

Explaining the reason behind the call for a boycott of the poll, he said that nothing had changed since March 17, 2004, and that nothing had been done to improve the lives of Kosovo Serbs. He pointed to the poor results of the return process.

“We need to stay in the holy Kosovo and Metohija region, and we need to go through everything which God allows, thus preserving ourselves and Kosovo and Metohija. Only if Serbs survive in Kosovo and Metohija, would this be Serbian land,” he said.”

Er det rart det blir krig i verden?

Mennesker har ofret sitt liv i kampen for stemmerett. Når Kosovo går til valg 17. november, kommer de fleste serbere til å sitte hjemme av frykt for sanksjoner og trusler fra “sine egne” i Beograd. Dette vil f.eks. kunne medføre at kommuner som har 90% serbisk befolkning vil få en kosovoalbansk ordfører.

Inntil for et par uker siden var den offisielle linjen til myndighetene i Beograd at de ikke var i en posisjon til å anbefale hvorvidt serbere bosatt i Kosovo bør delta i valgene. 8 serbiske enheter valgte derfor å stille lister til valget av provisorisk parlament i Kosovo, mens et tredvetalls serbiske enheter ønsket å stille lister til kommunevalget. Nå ønsker imidlertid de fleste serbiske listene å trekke seg fra valget, av ren frykt for sanksjoner og hevnaksjoner fra radikale serbere og myndighetene i Beograd.

I takt med det forsurede forhandlingsklimaet mellom myndighetene i Beograd og Pristina, har den serbiske myndighetslinjen nå blitt forandret. Ikke bare oppfordres det til serbisk boikott av valgene i Kosovo, men det trues også med sanksjoner mot serbere som deltar i valget. I lutfattige Kosovo har lommeboka mye makt, og det er en mer slunken lommebok som det trues med direkte fra Beograd. De fleste serbere i Kosovo som jobber i det offentlige i Kosovo mottar nemlig dobbel betaling; lønn fra Kosovo + tilsvarende betaling fra serbiske myndigheter. Dette har vært et strategisk virkemiddel for Beograd for å forsøke å forhindre at flere serbere flytter ut av Kosovo. Nå har imidlertid statssekretæren i ministeriet for Kosovo offentlig gått ut og sagt at alle serbere som deltar ved Kosovo-valget risikerer å miste pengestøtten.

I tillegg har serbiske politikere i Kosovo blitt direkte truet av ytterligående serbere og lokale representanter for myndighetene i Beograd. Med trusler om offentlig lysnsjing og bruk av retorikk som “forædere” setter man en effektiv stopp for de serbere som faktisk ønsker å være med å påvirke Kosovos fremtid. Jeg mangler egentlig adjektiver for å beskrive dette ytterligere. Trist og skremmende er det ihvertfall.

Det kryr av politikontroller på Balkan, men det er varierende om inntektene fra politikontrollene går til statskassen eller politikonstablenes egne lommer. Med en månedslønn på 250 Euro er det kanskje ikke så rart at enkelte politifolk ser på “private” politikontroller som et slags frynsegode som følger med jobben.

For et par uker siden var jeg på en dagstur til Prizren i det sørlige Kosovo, nær grensen til Albania. På veien tilbake til Pristina gjorde frustrasjonen over trailere som kjører i 40 km/t i 60 sonen sitt til at jeg lå i 80 km/t etter en forbikjøring. I det jeg kjørte ut over en lang slette utenfor Ferizaj, skjønner jeg at det lukter politikontroll lang vei, og legger all kraft på bremsen. Men det er for sent. Lovens lange arm har allerede skutt laserstrålene mot meg, og jeg blir bestemt vinket til side. Her lukter det trøbbel lang vei. Ikke bare har jeg kjørt 20 km/t over fartsgrensen. I tillegg var bilen jeg kjørte utstyrt med registreringskilter fra Tirna i Albania. Det skal ikke avansert hoderegning til for å forutse at

Fartsovertredelse + Norsk førerkort + Albanskregistrert bil = lange ubehagelig spørsmål fra politiet

-Netherlands? Politikonstabelen ser spørrende på meg etter at han ser den store N’en på mitt norske førerkort. -No, No. Norway, forklarer jeg.

-Too fast. Too fast. You understand?

-Më fal, më fal (beklager,beklager), forsøker jeg meg med uten at politikonstablen blir synlig imponert.

Her er det vel bare å vente på en klekkelig bot tenker jeg i det mirakelet skjer. I tillegg blir det vel nå ubehagelige spørsmål om den albansk registrerte bilen.

Politikonstabelen ber om id, og jeg rekker frem mitt identitetskort utstedt av FN. Dette fører til en snarlig holdningsendring fra lovens lange arm. Han pakker sammen førerkort og førerkortet og rekker det til meg. Han ser meg bestemt inn i øyenene og formaner:

-Slow down! OK?

Jeg nikker, hopper lynraskt inn i bilen og kjører av gårde. Dette var tydeligvis en uoffisiell politikontroll og idkortet utstedt av FN må ha vært halmstrået som reddet meg denne gangen. Politimannens regnestykke må ha vært noe a la:

Folk i FN-systemet kjenner reglene i Kosovo + Reglene tilsier at man ikke skal betale kontant, og at man skal få kvittering = Det blir vanskelig å skaffe seg noen ekstra Euro her uten at jeg risikerer trøbbel

Dette var andre gangen på få uker jeg slapp unna bot i politikontroll.
Første gangen kan du lese om her.

By the way: Enkelte av bloggens lesere har spurt hvem jeg jobber for i Kosovo, og jeg har av hensyn til at dette er min private blogg som jeg ikke ønsker skal assosieres med min jobb latt være å skrive noe om jobben eller hvem jeg jobber for. Som det fremgår av denne posten så har jeg id-kort utstedt av FN, men for ordens skyld: jeg jobber ikke for UNMIK.

Det stunder mot valg i Kosovo, og det som skiller partiene er først og fremst hvor mye hvert enkelt parti hevder de vil ha selvstendighet for den serbiske provinsen. Det er vanskelig å se noen klare ideologiske politiske skillelinjer.

17. November skal Kosovo velge nytt interim-parlament, og nye kommunestyrer borgermestre etc. Det mest interessante med dette valget er at det interim-parlamentet som nå velges mest sannsynlig blir det høyeste folkevalgteorganet for det som start blir Europas nyeste selvstendige stat.

Til tross for at arbeidløsheten i Kosovo er på et sted mellom 60-80% er det imidlertid ikke økonomi og arbeidsplasser som står i fokus for partienes budskap. Det er kravet om selvstendighet fra Serbia som tar all oppmerksomheten. De siste årene har Kosovos interimregjering bestått av en allianse av LDK og AAK. LDK er avdøde presidents Ibrahim Rugovas parti, mens AAK ledes av tidligere statsminister Ramush Haradinaj som tilbringer dagene sine i Haag som tilltalt ved FNs Krigsforbrytertribunal for det tidligere Jugoslavia. Nåværende statsminister fra AAK er Agim Ceku som i 1999 var øverskommanderende for UCK-geriljaen. LDK på sin side har tradisjonelt vært det største partiet i Kosvo, ettersom de ble ledet av “landsfaderen” Rugova, Rugova er jo berømt for sin ikkevoldslinje, og ville så sent som i 1999 fortsatt ha dialog med Milosevic-regimet i Beograd. Ved partikongressen i vinter ble imidlertid LDK splittet i to, etetr strid om bl.a. annet lederverv. Det er derfor ventetat LDK kommer til å ha stor tilbakegang ved valget 17. november.

I bakgrunnen lurer Hacim Thaci som er leder for PDK, partiet som tradisjonelt har vært rivalene til LDK. Nå snakkes det imidlertid om en mulig koalisjon mellom erkerivalene. Thaci var leder av UCK-geriljaens politiske fløy i 1998-1999 og skal forøvrig ha gode og sågår familære linjer til deler av mafiamiljøet i Kosovo.

Fra utsiden kommer oustideren Begjet Pacolli med sitt ARK. Dette er en styrtrik kosovo-albaner med nære forbindelser til Kreml. han har slått seg opp på eiendom i Sveits og Russland, og skal blan annet ha utført opprustningsarbeider i selveste Kreml.

Dra en arrogant utlendings ståsted kan således hovedforskjellene mellom de største partiene i Kosovo beskrives slik:

Vi er kjempetilhengere av uavhengighet, og dessuten var vår leder sentral UCK-helt i den væpnede konflikten i 1998-1999 og siden vi ikker har sittet i regjering er det de andres skyld at alt er galt i Kosovo. (PDK)

Vi et enda sterkere tilhengere av uavhengighet, og vår leder var dessuten øvestskommanderende i UCK.(AAK)

Vi er like mye for uavhengighet som dere andre, og selv om vi var for ikkevold i konflikten så er vi Rugovas parti og vi er de som lengst har kjempet for selvstendighet.(LDK)

Vi er for uavhengighet som alle andre, og har ikke greie å politik, men jeg har penger og kontakter, selv i Russland. (ARK)

Du kan få med deg både vakkert fjelllandskap og to ortodokse kirker fra 1300 tallet på en dagstur til Pec/Peja med ogmegn. Dette er en perfekt dagstur med utgangspunkt fra Pristina.

Fra morgenen til et stykke ut på kvelden går det busser mellom Pristina og Pec/Peja 4 ganger i timen.Turen tar 1,5-2 timer og koster rundt 4 Euro. Hvis du ønsker å se mer en bare byen så anbefaler jeg imidlertid leiebil som koster rundt 50 Euro for en dag i Pristina.

Selve byen Pec/Pej er ikke så veldig vakkert men den er omkranset av fjellområdene som danner grensen mot Montenegro og den ligegr således usedvanlig vakkert til. Det er mange trvilige kafeer i byen hvis du bare ønsker å slappe av i byen.

Ca. 2 mil utenfor Pec/Peja i Decane ligger et av de best bevarte ortodokse klostrene. Decane monestary ble påbegynt i 1327 og står oppført på UNESCOs verdensarv liste. Skiltingen til kloseteret er ikke så veldig bra (i rundkjøringen i Decane skal du rett frem selv om det kan se ut på det oppsatte skiltet som om du skal til venstre.) Klosteret er under bevoktning av NATO og du må ha med deg pass for å komme inn. Besøkstiden er begrenset til 11-13 og 16-18. Du kommer ikke inn i kirken hvis du har shorts og t-skjorte. Se denne siden for mer informasjon om klosteret. Hvis du ikke har bil, vil den enkleste måten å reise til Decane være med taxi fra Pec/Peja.

Etter å besøkt klosteret anbefaler jeg at du setter kursen tilbake til Pec/Peja og tar en spasertur gjennom byen.

I utkanten av byen ved inngangen til Rugova valley ligger det gamle Patriarkatet for den serbisk-ortodokse kirken. Dette er en annen stor severdighet i Pec/Peja området, og også her er det NATO-bevoktning så pass er nødvendig. Vær imidlertid klar over at det ikke er alltid at du slipper inn her. Jeg har imidlertid ikke hatt noen problemer med å slippe inn de to gangene jeg har forsøkt. Det er usikkert når den første kirken ble bygget her(her finnes det kun ruiner igjen) men eksisterende kirkebygg består av 4 kirkebygg hvor den eldste ble påbegynt på begynnelsen av 1300 tallet. Mer informasjon og bilder her.

I og med at det gamle patriarkatet ligger ved inngangen til Rugova Valley, så er de bare å sette turen videre innover dalen for å se vakker natur. Her trenger du enten bil eller taxi. Det finnes en rekke restauranter som serverer både lunsj og middag i dalen.

FNs nestkommanderende i Kosovo, amerikaneren Steven P. Schook er under granskning for beskyldinger om for nære bånd til en prominent kosovo-albaner som er under tiltale ved krigsforbryterdomstolen i Haag.

Det var Schook selv som på en pressekonferanse i Pristina i dag opplyste at han var satt under granskning av FNs ”Office for Internal Oversight Services”. I tillegg at han skal ha for nære forbindelser til Kosovos tidligere statsminister Ramush Haradinaj som for tiden befinner seg i Haag tiltalt for krigsforbrytelser, skal Schook også være under granskning for påstander om aggressiv fremferd, og for å hatt ”nære personlige forhold” til kosovo-albanske og internasjonale kvinner i Kosovo. Han skal også være beskyldt for å ha et uprofesjonelt nært forhold til energiminister Ethem Çeku.

Schook, som ble utpekt til nestkommanderende for FN i Kosovo av daværende generalsekretær Kofi Annan, gjorde det klart at han ikke kommer til å trekke seg som følge av beskyldningene og den pågående granskningen.
-Jeg er skyldig i å legge alle mine følelser i det gjør, og utføre mitt arbeide så godt jeg kan. Jeg er skyldig i at jeg ikke er en diplomat, men at jeg er bestemt på å få ting gjort, og at jeg har en lav toleranseterskel for alt som stopper Kosovo fra å bli et bedre sted. Dette skaper både venner og fiender, sa Schook.

Når det gjelder hans forhold til krigsforbrytertiltalte Haradinaj sa Schook at han har enorm respekt for jobben Haradinaj gjorde som statsminister, inkludert hans ”eksemplariske samarbeid” med Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag.

Spekulasjonene om hvem som står bak beskyldningene som når har ledet til granskning startet umiddelbart etter Schooks offentlige redegjørelse. -Min uttalelse om at jeg har fått både mange venner og fiender i Kosovo, taler vel for seg selv, sa Schook som allikevel antydet at andre FN-organer kan være involvert. På direkte spørsmål om han trodde det kunne være personer ved Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag som står bak beskyldningene svarte han; -Jeg vet ikke, jeg vet ikke.

Schook har tidligere i år vært i offentlig krangel med sjefsanklager Carla Del Ponte ved krigsforbryterdomstolen i Haag, etter at sistnevnte offentlig uttalte at spørsmålet om Kosovos uavhengighet burde utsettes grunnet manglende samarbeid med domstolen. Dette fikk Schook til å tenne på alle pluggene og han hevdet at Del Ponte uttalte seg om forhold hun ikke hadde noe med.

Steven P. Schook har vært nestkommanderende for FNs interimadministrasjon i Kosovo siden april 2006. Han har tidligere vært øverstkommanderende for NATOs styrker i Bosnia og har også hatt nøkkelposisjoner i NATOs styrker i Kosovo.

En bekymret telefon fra opphavet i dag morges var det første som gjorde meg oppmerksom på at det hadde smelt en bombe i Pristina i natt. 2 mennesker ble drept og 10 såret i en bombeeksplosjon i en cafe i Bill Clinton Boulevard.

I ettertid ser jeg at selveste NTB har spandert en nyhetsmelding om dette, selvfølgelig koblet til den spente situasjonen rundt spørsmålet om Kosovos fremtidige status. Virkeligheten er dramatisk nok, men denne eksplosjonen hadde lite å gjøre med storpolitiske begivenheter.

Eieren av stedet hvor bomben smalt er en kjent skikkelse i Kosovos underverden og er vel nærme det man kaller en mafiaboss. Han er også en av flere mistenkte som knyttes til drapet på en profilert politikommandant tidligere denne måneden, et drap som forøvrig førte 6.000 mennesker ut i Pristinas gater for å demonstrere mot volden.

Man trenger derfor ikke å være rakettforsker for å kunne anta at bombeksplosjonen i natt mest sannsynlig skyldes

a) et oppgjør mellom kriminelle, eller
b) et hevnoppgjør etter drapet på politikommandanten.

Men det er kanskje mer spennede å koble dette til storpolitikk…

Et norsk pass utstedt av ambassaden i Beograd kan være en nyttig ingrediens for å slippe å betale bot etter å ha blitt stoppet i politikontroll på Balkan. De siste ukene har jeg sluppet unna bot 3 ganger etter ha blitt stoppet av politiet. Les hvordan!

Politikontroll 1: Kveldsmørket har akkurat trengt seg på i det vi kaster oss inn i leiebilen fra Hotel Aleksandar Palace i Makedonias hovedstad Skopje. Med gasspedalen i bånn stakes kursen ut mot Hellas hvor en langhelg skal tilbringes med sol, strand og varme. Vi har vel maks kjørt en kilometer i det jeg ser mitt snitt til å kjøre forbi en ekstremt langsomme bilen som ligger og stamper foran meg. I det jeg vrenger ut, kan jeg ikke unngå å se den umiskjennelige refleksvesten som politiet benytter etter mørkets frembrudd. faen, litt av en start på turen tenker jeg i det vi blir vinket til siden.

Den makedonske politimannen prøver å være jovial men bestemt. Vi har visstnok kjørt i 85 km/t i 60 sonen og slik kan man jo ikke ha noe av . Vi må betale cetrdeset pet euro i bot for denne forseelsen, forklarer politimannen som fortsatt smiler og ler og er på fornavn med meg etter å ha tatt en titt på førerkortet og passet mitt. For å forsikre seg om at vi forstår hva han sierskriver ha 45 det skitne bilvinduet sitt.  Ok, vi er keene på å komme oss til Hellas så selv om 45 euro er en litt stiv pris antar vi at det ikke nytter å diskutere seg unna dette. OK, 45 Euro incash tilbyr vi. No, no, no, kommer det kontant tilbake fra politiet. Dette er tydeligvis en offisiell kontroll, ikke en av de mange berømte kontrollene som går til å øke egen måenedslønn. -You must pay post office, but now closed, forklarer den fortsatt ganske så joviale politimannen. -You wait until tomorrow at hotel, you pay and you receieve back passaporte!

Faen, uten pass kommer jeg jo ingen steder. Han er smart den jævelen! Nå begynte gode råd å bli dyre, og vi begynte å bli mer bestemt på at det var uaktuelt å vente til i morgen. -We can pay cash now, if you don’t accept this then please bring us to your commander! Nå begynte politimennene å bli litt urolige, og de gransket passet mitt litt mer nøye.

-Embassy Beograd? Politimennene ser spørrende på meg i det de leser utstedelsemyndigheten bak mitt norske pass. -Da, da, både nikker og sier jeg og reisefølget i kor. -But problem, you must pay tomorrow! Mitt reisefølge gjør det da klart at han ser seg nødt til å kontakte den norske ambassaden i Skopje dersom politimennen fortsetter å insistere på at kontant betaling er umulig.

Dette satte umidelbart fatt på lovens lange arm som kontant pakker sammen passet mitt og overrekker meg det sammen med førerkortet mitt. -Drive safely and enjoy Greece! Poltimennene smiler og vinker oss avgårde.

Første politistopp unnagjort uten å ha betalt noen bot. To be continued…