I Michael Jacksons fotspor

Du kan få med deg både vakkert fjelllandskap og to ortodokse kirker fra 1300 tallet på en dagstur til Pec/Peja med ogmegn. Dette er en perfekt dagstur med utgangspunkt fra Pristina.

Fra morgenen til et stykke ut på kvelden går det busser mellom Pristina og Pec/Peja 4 ganger i timen.Turen tar 1,5-2 timer og koster rundt 4 Euro. Hvis du ønsker å se mer en bare byen så anbefaler jeg imidlertid leiebil som koster rundt 50 Euro for en dag i Pristina.

Selve byen Pec/Pej er ikke så veldig vakkert men den er omkranset av fjellområdene som danner grensen mot Montenegro og den ligegr således usedvanlig vakkert til. Det er mange trvilige kafeer i byen hvis du bare ønsker å slappe av i byen.

Ca. 2 mil utenfor Pec/Peja i Decane ligger et av de best bevarte ortodokse klostrene. Decane monestary ble påbegynt i 1327 og står oppført på UNESCOs verdensarv liste. Skiltingen til kloseteret er ikke så veldig bra (i rundkjøringen i Decane skal du rett frem selv om det kan se ut på det oppsatte skiltet som om du skal til venstre.) Klosteret er under bevoktning av NATO og du må ha med deg pass for å komme inn. Besøkstiden er begrenset til 11-13 og 16-18. Du kommer ikke inn i kirken hvis du har shorts og t-skjorte. Se denne siden for mer informasjon om klosteret. Hvis du ikke har bil, vil den enkleste måten å reise til Decane være med taxi fra Pec/Peja.

Etter å besøkt klosteret anbefaler jeg at du setter kursen tilbake til Pec/Peja og tar en spasertur gjennom byen.

I utkanten av byen ved inngangen til Rugova valley ligger det gamle Patriarkatet for den serbisk-ortodokse kirken. Dette er en annen stor severdighet i Pec/Peja området, og også her er det NATO-bevoktning så pass er nødvendig. Vær imidlertid klar over at det ikke er alltid at du slipper inn her. Jeg har imidlertid ikke hatt noen problemer med å slippe inn de to gangene jeg har forsøkt. Det er usikkert når den første kirken ble bygget her(her finnes det kun ruiner igjen) men eksisterende kirkebygg består av 4 kirkebygg hvor den eldste ble påbegynt på begynnelsen av 1300 tallet. Mer informasjon og bilder her.

I og med at det gamle patriarkatet ligger ved inngangen til Rugova Valley, så er de bare å sette turen videre innover dalen for å se vakker natur. Her trenger du enten bil eller taxi. Det finnes en rekke restauranter som serverer både lunsj og middag i dalen.

Det er sjelden man markerer sine egne nederlag, særlig 618 år etterpå. 28.juni er imdidlertid en dag serberne markerer hvert eneste år til minne om sine falne soldater i slaget ved Kosovo Polje i 1389.

28. juni 1389 tapte serbernes hær under ledelse av Prins Lazar et avgjørende slag mot den ottomanske hæren ved Kosovo Polje. Dette slaget har utviklet seg til å bli et symbol på serbernes identitet, og folkoriske myter om prins Lazar og hans tapre menn har blomstret siden den gang. Serbias nasjonalblomst, den røde Bozhur-blomsten skal symbolisere blodet til soldatene som falt ved Kosovo Polje.

En av de mest kjente folkesangene beskriver hvordan prins Lazar døde som en heroisk martyr da han valgte det himmelske kongedømme fremfor det jordiske på vegne av sitt folk etter å ha fått valgmuligheten av et sendebud fra helgenen Elias:

Oh, Tsar Lazar, of honorable decent,
which kingdom will you choose?
Do you prefer the heavenly kingdom,
Or do you prefer the earthly kingdom?
If you prefer the earthly kingdom,
saddle the horses, tighten the girths!
You knights, belt on your sabers,
and charge against the turks:
the entire Turkish army will perish!
But if you prefe the heavenly kingdom,
build a church at Kosovo,
do not make its foundation of marble,
but of pure silk and scarlet,
and make the army take the Communion and prepare,
your entire army will perish,
and you, prince, will perish with it.

Det er nettopp det at serberne regner Kosovo som sin krybbe, som gjør spørsmål om selvstendighet for Kosovo ekstra følelsesladet.

På slagmarken fra 1389 har man reist monumentet Gazimestan, som er et enkelt mursteinstårn oppført på 1950-tallet. Gazimestan stod i sentrum for dagens feiring, hvor både regjeringsmedlemmer fra Serbia og den ortodokse kirken deltok I seremoniene som markerte 618-års dagen fordet sagnomsuste slaget. Dagen ble markert over hele Serbia. Heldigvis gikk ting rolig for seg, og det kom ikke til sammenstøt mellom tilreisende serbere og militante Kosovo-albanske grupperinger.

Gazimestan er for serberne et symbol på slaget i 1389 og dermed på serbisk heltemot. For Kosovo-albanere er derimot monumentet synonymt med Slobodan Milosevics undertrykkelse av Kosovo-albanere fra 1989-1999. 28. Juni 1989 holdt Milosevics en av sine mest kjente taler ved Gazimestan. Dette var en ultranasjonalistisk tale som markerte starten på på undergangen for det tidligere Jugoslavia. Monumentet er i dag så hatet av den albanske majoritetsbefolkningen i Kosovo at det er døgnbevoktet av væpnede NATO-soldater året rundt.

I og med at noen kjentfolk har ymtet frempå om at 2007 kanskje er året de skal stifte nærmere bekjentskap med Kosovo, tenkte jeg her å gi litt mer informasjon om hvilke muligheter det finnes for å reise mellom Oslo og Pristina.

Det enkleste alternativet er å fly fra Oslo til Pristina med mellomlanding i Wien. Det Austrian airlines som opererer denne ruten som går to ganger daglig fra Olso (07.00 og 13.40) Inklusive mellomlanding i Wien tar hele reisen rundt åtte timer (retur Pristina-Oslo tar bare 5 timer) . Det skal være mulig å få en tur retur billett fra Oslo til Pristina for rundt 3000 kroner. Pristina international airport ligger ca. 20 minutter fra Pristina sentrum med bil, og taxi koster rundt 20 euro (helt avngengig av hvor god du er til å prute).

Et annet alternativ er å fly fra Oslo til Skopje. Skopje som er hovedstaden i Makedonia, ligger 1,5 timer fra Pristina. Som regel er det lettere å få tak i billigere flybilletter fra Oslo til Skopje (ned i 2700 kroner), og både Austrian og Czech airlines oprerer denne ruten, hvilket innebærer at du mellomlander enten i Praha eller Wien. Fra Skopje til Pristina går det tog to ganger om dagen (en gang om morgenen og rundt kl 16.00 om ettermiddagen), og det går busser oftere. Taxi fra Skopje til Pristina koster rundt 35-70 EURO avhengig av hvor god du er til prute (du bør ikke betale mer enn 10-15 Euro til grensa fra Skopje og 30-35 Euro fra grensa til Pristina) . Norwegian starter direkteflyvinger mellom Rygge og Pristina sommeren 2008.

Norwegian har flyvninger til Beograd hver lørdag, hvor de billigste billetene koster 499 kr for en vei. Fra Beograd kan du ta buss til Pristina (6-7 timer) eller kjøre bil (3,5-5 timer). Hvis du skal kjøre fra Beograd så følger du skiltingen sørober mot Nis på E75. Ca. 1,5 mil etter Nis tar du av på fra motorveien mot Prokuplje og kjører rett frem til du kommer til grensa mot Kosovo.

Rakk også en snartur innom Beograd i Id-langhelgen. En ganske sjarmerende storby hvor kommunistarkitekturen fra det tidligere Jugoslavia går hånd i hånd med gamle velbevarte bygninger og bygårder. Grunnet en fuktig restauranttur kvelden vi ankom byen, fikk vi bare tid til litt shopping og kaféliv, før jobbpliktene i Pristina kalte oss tilbake. Beograd er definitivt en by jeg reiser tilbake til.

Feiringen av Id i Kosovo, sørget for at vi fikk en ekstra fridag i tilknytning til forrige helg. Det betød selvfølgelig muligheter for en utflukt, og første stopp på ferden var Makedonias hovedstad Skopje som ligger en og en halv times kjøretur fra Pristina.

Ved innkjøringen til Skopje er det umulig å ikke legge merke til det enorme millieniumskorset som ruger på toppen av Vodonofjellet som dominerere byens horisont mot nord. Om kvelden er korset opplyst. Milleniumskorset ble avduket i 2002 og den offisielle begrunnelsen er at det skal markerer at kristendommen som reilgion er 2000 år gammel, og at den i nesten like lang tid har befunnet seg på makedonsk jord.

Den ortodokose kirken som har betalt deler av kostnadene med å reise korset, men en betydelig andel er finansiert av den Makedonske regjeringen. Når man tar i betraktning regjeringens deltakelse, tidspunktet når korset ble reist og forholdene i Makdonia på tidspunktet, samt det faktum at korset vender rett nord mot Kosovo, så er det vanskelig å ikke tenke seg at dette også er en klar melding til det muslimskdominerte Kosovo om at drømmen om et Stor-Albiana slutter ved Vodono-fjellet. Hit, men ikke lenger.

Skopje er en relativ rolig by, men med en sjarmerende gamleby som hovedsakelilg er befolket av albanere mens makedonerene i hovedsak er bosatt i den nyere bykjernen på andre siden av elven Vardar. Dette er forøvrig også Mor Theresas fødeby, noe som selvfølgelig er markert både med statuer og oppmerking av hvor hennes fødested lå.

Deler av den gamle jernbanestasjonen er bevart etter jordskjelvet i 1963 som la store deler av byen i ruiner. Klokken på veggen stoppet kl. 5.17 i 1963 og slik står klokken den dag i dag.

Nattlivet i Skopje er ikek det mest utagerende jeg har sett, men det er fullt ut mulig å ha det moro. Her som på resten av Balkan er prisene latterlige lave, slik at du kommer langt med en 100 lapp på byen.

Flere bilder (trykk på de for større bilde):

Dersom du reiser fra Pristina til Prizren,  vil det gå opp for deg at at deg også finnes vakre steder i Kosovo. Mens Pristina på mange måter representerer det verste fra østblokkkommunismens betongbyplanlegging, er Prizren en by kjemisk renset for de store betongblokkene som dominerer Pristinas skyline. Byen ble grunnlagt allerede under østromerriket.

(Trykk på bildene for større versjon)