I Michael Jacksons fotspor

Det kryr av politikontroller på Balkan, men det er varierende om inntektene fra politikontrollene går til statskassen eller politikonstablenes egne lommer. Med en månedslønn på 250 Euro er det kanskje ikke så rart at enkelte politifolk ser på “private” politikontroller som et slags frynsegode som følger med jobben.

For et par uker siden var jeg på en dagstur til Prizren i det sørlige Kosovo, nær grensen til Albania. På veien tilbake til Pristina gjorde frustrasjonen over trailere som kjører i 40 km/t i 60 sonen sitt til at jeg lå i 80 km/t etter en forbikjøring. I det jeg kjørte ut over en lang slette utenfor Ferizaj, skjønner jeg at det lukter politikontroll lang vei, og legger all kraft på bremsen. Men det er for sent. Lovens lange arm har allerede skutt laserstrålene mot meg, og jeg blir bestemt vinket til side. Her lukter det trøbbel lang vei. Ikke bare har jeg kjørt 20 km/t over fartsgrensen. I tillegg var bilen jeg kjørte utstyrt med registreringskilter fra Tirna i Albania. Det skal ikke avansert hoderegning til for å forutse at

Fartsovertredelse + Norsk førerkort + Albanskregistrert bil = lange ubehagelig spørsmål fra politiet

-Netherlands? Politikonstabelen ser spørrende på meg etter at han ser den store N’en på mitt norske førerkort. -No, No. Norway, forklarer jeg.

-Too fast. Too fast. You understand?

-Më fal, më fal (beklager,beklager), forsøker jeg meg med uten at politikonstablen blir synlig imponert.

Her er det vel bare å vente på en klekkelig bot tenker jeg i det mirakelet skjer. I tillegg blir det vel nå ubehagelige spørsmål om den albansk registrerte bilen.

Politikonstabelen ber om id, og jeg rekker frem mitt identitetskort utstedt av FN. Dette fører til en snarlig holdningsendring fra lovens lange arm. Han pakker sammen førerkort og førerkortet og rekker det til meg. Han ser meg bestemt inn i øyenene og formaner:

-Slow down! OK?

Jeg nikker, hopper lynraskt inn i bilen og kjører av gårde. Dette var tydeligvis en uoffisiell politikontroll og idkortet utstedt av FN må ha vært halmstrået som reddet meg denne gangen. Politimannens regnestykke må ha vært noe a la:

Folk i FN-systemet kjenner reglene i Kosovo + Reglene tilsier at man ikke skal betale kontant, og at man skal få kvittering = Det blir vanskelig å skaffe seg noen ekstra Euro her uten at jeg risikerer trøbbel

Dette var andre gangen på få uker jeg slapp unna bot i politikontroll.
Første gangen kan du lese om her.

By the way: Enkelte av bloggens lesere har spurt hvem jeg jobber for i Kosovo, og jeg har av hensyn til at dette er min private blogg som jeg ikke ønsker skal assosieres med min jobb latt være å skrive noe om jobben eller hvem jeg jobber for. Som det fremgår av denne posten så har jeg id-kort utstedt av FN, men for ordens skyld: jeg jobber ikke for UNMIK.

Det stunder mot valg i Kosovo, og det som skiller partiene er først og fremst hvor mye hvert enkelt parti hevder de vil ha selvstendighet for den serbiske provinsen. Det er vanskelig å se noen klare ideologiske politiske skillelinjer.

17. November skal Kosovo velge nytt interim-parlament, og nye kommunestyrer borgermestre etc. Det mest interessante med dette valget er at det interim-parlamentet som nå velges mest sannsynlig blir det høyeste folkevalgteorganet for det som start blir Europas nyeste selvstendige stat.

Til tross for at arbeidløsheten i Kosovo er på et sted mellom 60-80% er det imidlertid ikke økonomi og arbeidsplasser som står i fokus for partienes budskap. Det er kravet om selvstendighet fra Serbia som tar all oppmerksomheten. De siste årene har Kosovos interimregjering bestått av en allianse av LDK og AAK. LDK er avdøde presidents Ibrahim Rugovas parti, mens AAK ledes av tidligere statsminister Ramush Haradinaj som tilbringer dagene sine i Haag som tilltalt ved FNs Krigsforbrytertribunal for det tidligere Jugoslavia. Nåværende statsminister fra AAK er Agim Ceku som i 1999 var øverskommanderende for UCK-geriljaen. LDK på sin side har tradisjonelt vært det største partiet i Kosvo, ettersom de ble ledet av “landsfaderen” Rugova, Rugova er jo berømt for sin ikkevoldslinje, og ville så sent som i 1999 fortsatt ha dialog med Milosevic-regimet i Beograd. Ved partikongressen i vinter ble imidlertid LDK splittet i to, etetr strid om bl.a. annet lederverv. Det er derfor ventetat LDK kommer til å ha stor tilbakegang ved valget 17. november.

I bakgrunnen lurer Hacim Thaci som er leder for PDK, partiet som tradisjonelt har vært rivalene til LDK. Nå snakkes det imidlertid om en mulig koalisjon mellom erkerivalene. Thaci var leder av UCK-geriljaens politiske fløy i 1998-1999 og skal forøvrig ha gode og sågår familære linjer til deler av mafiamiljøet i Kosovo.

Fra utsiden kommer oustideren Begjet Pacolli med sitt ARK. Dette er en styrtrik kosovo-albaner med nære forbindelser til Kreml. han har slått seg opp på eiendom i Sveits og Russland, og skal blan annet ha utført opprustningsarbeider i selveste Kreml.

Dra en arrogant utlendings ståsted kan således hovedforskjellene mellom de største partiene i Kosovo beskrives slik:

Vi er kjempetilhengere av uavhengighet, og dessuten var vår leder sentral UCK-helt i den væpnede konflikten i 1998-1999 og siden vi ikker har sittet i regjering er det de andres skyld at alt er galt i Kosovo. (PDK)

Vi et enda sterkere tilhengere av uavhengighet, og vår leder var dessuten øvestskommanderende i UCK.(AAK)

Vi er like mye for uavhengighet som dere andre, og selv om vi var for ikkevold i konflikten så er vi Rugovas parti og vi er de som lengst har kjempet for selvstendighet.(LDK)

Vi er for uavhengighet som alle andre, og har ikke greie å politik, men jeg har penger og kontakter, selv i Russland. (ARK)