I Michael Jacksons fotspor

Du kan få med deg både vakkert fjelllandskap og to ortodokse kirker fra 1300 tallet på en dagstur til Pec/Peja med ogmegn. Dette er en perfekt dagstur med utgangspunkt fra Pristina.

Fra morgenen til et stykke ut på kvelden går det busser mellom Pristina og Pec/Peja 4 ganger i timen.Turen tar 1,5-2 timer og koster rundt 4 Euro. Hvis du ønsker å se mer en bare byen så anbefaler jeg imidlertid leiebil som koster rundt 50 Euro for en dag i Pristina.

Selve byen Pec/Pej er ikke så veldig vakkert men den er omkranset av fjellområdene som danner grensen mot Montenegro og den ligegr således usedvanlig vakkert til. Det er mange trvilige kafeer i byen hvis du bare ønsker å slappe av i byen.

Ca. 2 mil utenfor Pec/Peja i Decane ligger et av de best bevarte ortodokse klostrene. Decane monestary ble påbegynt i 1327 og står oppført på UNESCOs verdensarv liste. Skiltingen til kloseteret er ikke så veldig bra (i rundkjøringen i Decane skal du rett frem selv om det kan se ut på det oppsatte skiltet som om du skal til venstre.) Klosteret er under bevoktning av NATO og du må ha med deg pass for å komme inn. Besøkstiden er begrenset til 11-13 og 16-18. Du kommer ikke inn i kirken hvis du har shorts og t-skjorte. Se denne siden for mer informasjon om klosteret. Hvis du ikke har bil, vil den enkleste måten å reise til Decane være med taxi fra Pec/Peja.

Etter å besøkt klosteret anbefaler jeg at du setter kursen tilbake til Pec/Peja og tar en spasertur gjennom byen.

I utkanten av byen ved inngangen til Rugova valley ligger det gamle Patriarkatet for den serbisk-ortodokse kirken. Dette er en annen stor severdighet i Pec/Peja området, og også her er det NATO-bevoktning så pass er nødvendig. Vær imidlertid klar over at det ikke er alltid at du slipper inn her. Jeg har imidlertid ikke hatt noen problemer med å slippe inn de to gangene jeg har forsøkt. Det er usikkert når den første kirken ble bygget her(her finnes det kun ruiner igjen) men eksisterende kirkebygg består av 4 kirkebygg hvor den eldste ble påbegynt på begynnelsen av 1300 tallet. Mer informasjon og bilder her.

I og med at det gamle patriarkatet ligger ved inngangen til Rugova Valley, så er de bare å sette turen videre innover dalen for å se vakker natur. Her trenger du enten bil eller taxi. Det finnes en rekke restauranter som serverer både lunsj og middag i dalen.

FNs nestkommanderende i Kosovo, amerikaneren Steven P. Schook er under granskning for beskyldinger om for nære bånd til en prominent kosovo-albaner som er under tiltale ved krigsforbryterdomstolen i Haag.

Det var Schook selv som på en pressekonferanse i Pristina i dag opplyste at han var satt under granskning av FNs ”Office for Internal Oversight Services”. I tillegg at han skal ha for nære forbindelser til Kosovos tidligere statsminister Ramush Haradinaj som for tiden befinner seg i Haag tiltalt for krigsforbrytelser, skal Schook også være under granskning for påstander om aggressiv fremferd, og for å hatt ”nære personlige forhold” til kosovo-albanske og internasjonale kvinner i Kosovo. Han skal også være beskyldt for å ha et uprofesjonelt nært forhold til energiminister Ethem Çeku.

Schook, som ble utpekt til nestkommanderende for FN i Kosovo av daværende generalsekretær Kofi Annan, gjorde det klart at han ikke kommer til å trekke seg som følge av beskyldningene og den pågående granskningen.
-Jeg er skyldig i å legge alle mine følelser i det gjør, og utføre mitt arbeide så godt jeg kan. Jeg er skyldig i at jeg ikke er en diplomat, men at jeg er bestemt på å få ting gjort, og at jeg har en lav toleranseterskel for alt som stopper Kosovo fra å bli et bedre sted. Dette skaper både venner og fiender, sa Schook.

Når det gjelder hans forhold til krigsforbrytertiltalte Haradinaj sa Schook at han har enorm respekt for jobben Haradinaj gjorde som statsminister, inkludert hans ”eksemplariske samarbeid” med Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag.

Spekulasjonene om hvem som står bak beskyldningene som når har ledet til granskning startet umiddelbart etter Schooks offentlige redegjørelse. -Min uttalelse om at jeg har fått både mange venner og fiender i Kosovo, taler vel for seg selv, sa Schook som allikevel antydet at andre FN-organer kan være involvert. På direkte spørsmål om han trodde det kunne være personer ved Den internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag som står bak beskyldningene svarte han; -Jeg vet ikke, jeg vet ikke.

Schook har tidligere i år vært i offentlig krangel med sjefsanklager Carla Del Ponte ved krigsforbryterdomstolen i Haag, etter at sistnevnte offentlig uttalte at spørsmålet om Kosovos uavhengighet burde utsettes grunnet manglende samarbeid med domstolen. Dette fikk Schook til å tenne på alle pluggene og han hevdet at Del Ponte uttalte seg om forhold hun ikke hadde noe med.

Steven P. Schook har vært nestkommanderende for FNs interimadministrasjon i Kosovo siden april 2006. Han har tidligere vært øverstkommanderende for NATOs styrker i Bosnia og har også hatt nøkkelposisjoner i NATOs styrker i Kosovo.

En bekymret telefon fra opphavet i dag morges var det første som gjorde meg oppmerksom på at det hadde smelt en bombe i Pristina i natt. 2 mennesker ble drept og 10 såret i en bombeeksplosjon i en cafe i Bill Clinton Boulevard.

I ettertid ser jeg at selveste NTB har spandert en nyhetsmelding om dette, selvfølgelig koblet til den spente situasjonen rundt spørsmålet om Kosovos fremtidige status. Virkeligheten er dramatisk nok, men denne eksplosjonen hadde lite å gjøre med storpolitiske begivenheter.

Eieren av stedet hvor bomben smalt er en kjent skikkelse i Kosovos underverden og er vel nærme det man kaller en mafiaboss. Han er også en av flere mistenkte som knyttes til drapet på en profilert politikommandant tidligere denne måneden, et drap som forøvrig førte 6.000 mennesker ut i Pristinas gater for å demonstrere mot volden.

Man trenger derfor ikke å være rakettforsker for å kunne anta at bombeksplosjonen i natt mest sannsynlig skyldes

a) et oppgjør mellom kriminelle, eller
b) et hevnoppgjør etter drapet på politikommandanten.

Men det er kanskje mer spennede å koble dette til storpolitikk…

Et norsk pass utstedt av ambassaden i Beograd kan være en nyttig ingrediens for å slippe å betale bot etter å ha blitt stoppet i politikontroll på Balkan. De siste ukene har jeg sluppet unna bot 3 ganger etter ha blitt stoppet av politiet. Les hvordan!

Politikontroll 1: Kveldsmørket har akkurat trengt seg på i det vi kaster oss inn i leiebilen fra Hotel Aleksandar Palace i Makedonias hovedstad Skopje. Med gasspedalen i bånn stakes kursen ut mot Hellas hvor en langhelg skal tilbringes med sol, strand og varme. Vi har vel maks kjørt en kilometer i det jeg ser mitt snitt til å kjøre forbi en ekstremt langsomme bilen som ligger og stamper foran meg. I det jeg vrenger ut, kan jeg ikke unngå å se den umiskjennelige refleksvesten som politiet benytter etter mørkets frembrudd. faen, litt av en start på turen tenker jeg i det vi blir vinket til siden.

Den makedonske politimannen prøver å være jovial men bestemt. Vi har visstnok kjørt i 85 km/t i 60 sonen og slik kan man jo ikke ha noe av . Vi må betale cetrdeset pet euro i bot for denne forseelsen, forklarer politimannen som fortsatt smiler og ler og er på fornavn med meg etter å ha tatt en titt på førerkortet og passet mitt. For å forsikre seg om at vi forstår hva han sierskriver ha 45 det skitne bilvinduet sitt.  Ok, vi er keene på å komme oss til Hellas så selv om 45 euro er en litt stiv pris antar vi at det ikke nytter å diskutere seg unna dette. OK, 45 Euro incash tilbyr vi. No, no, no, kommer det kontant tilbake fra politiet. Dette er tydeligvis en offisiell kontroll, ikke en av de mange berømte kontrollene som går til å øke egen måenedslønn. -You must pay post office, but now closed, forklarer den fortsatt ganske så joviale politimannen. -You wait until tomorrow at hotel, you pay and you receieve back passaporte!

Faen, uten pass kommer jeg jo ingen steder. Han er smart den jævelen! Nå begynte gode råd å bli dyre, og vi begynte å bli mer bestemt på at det var uaktuelt å vente til i morgen. -We can pay cash now, if you don’t accept this then please bring us to your commander! Nå begynte politimennene å bli litt urolige, og de gransket passet mitt litt mer nøye.

-Embassy Beograd? Politimennene ser spørrende på meg i det de leser utstedelsemyndigheten bak mitt norske pass. -Da, da, både nikker og sier jeg og reisefølget i kor. -But problem, you must pay tomorrow! Mitt reisefølge gjør det da klart at han ser seg nødt til å kontakte den norske ambassaden i Skopje dersom politimennen fortsetter å insistere på at kontant betaling er umulig.

Dette satte umidelbart fatt på lovens lange arm som kontant pakker sammen passet mitt og overrekker meg det sammen med førerkortet mitt. -Drive safely and enjoy Greece! Poltimennene smiler og vinker oss avgårde.

Første politistopp unnagjort uten å ha betalt noen bot. To be continued…

I dag startet markeringen av muslimenes hellige måned Ramadan i Kosovo. Med unntak av at dagen i dag er en offisiell fridag for alle som er ansatt i FN-systemet, så var det få eller ingen forandringer fra dagen før. Alle butikker var åpne, og kafeene og restaurantene var ikke merkbart mer tomme en tidligere til tross for fasteforbudet mellom soloppgang og solnedgang.

Gjennomføringen av Ramadan i Kosovo er et godt eksempel på hvor sekulære mange av muslimene i Kosovo er. Det å være muslim er for mange først og fremst knyttet til deres identitet, og har for mange liten religiøs betydning. Det at flesteparten av kosovo-albanerene per definisjon er muslimer, er en identitet som holder de sammen, all den tid de ikke har noe eget land. Nå finens det riktignok også noen kosovo-albanere som er katolikker og ortodokse, men det store flertallet definerer seg som muslimer. Dog muslimer i en annen forstand en hva vi er vant til fra Norge.

Du vil f.eks. se flere kvinner med hijab hvis du tar en spasertur i Oslo sentrum, enn det du vil se i Pristina. Her går flertallet av jentene i trange olabukser og tettsidende overdeler. Om sommeren er det slett ikke uvanlig å se kvinner med bare skuldre. Hver eneste dag kan du se muslimer som tar en pils på em av de lokale kafeene. De færerste bryr seg med å be 5 ganger om dagen, og utenfor fredagsmessen i moskeene går daglivet uforstyrret sin vante gang mens bønneropene strømmer ut av minartetene.

Åtte og et halvt år etter at NATO startet bombetoktene mot serbiske styrker i Serbia og Kosovo, er det få spor igjen av dette i dagens Pristina. Vegg i vegg med fotballstadion står imidlertid ruinene av det som en gang var en politistasjon for sikkerhetspolitiet igjen som et monument over hva som hendte i 1999. Bygning ble truffet av to bomber sluppet fra NATO-fly.

På mandag var det ett år siden jeg satte mine ben på Balkan for første gang. Første gangen jeg steg ut av Austrian Airlines flyet på Pristina International Airport 28. august 2006 visste jeg svært lite om hva som ventet. Det eneste jeg visste var at jeg hadde en arbeidskontrakt som varte i fire måneder. Denne ble som jeg har skrevet om tidligere forlenget med ytterligere 12 måneder, slik at jeg nå ar kontrakt ut året. I skrivende stund kan det også se ut til at mitt opphold i Kosovo kommer til å bli ytterligerer forlenget utover dette.

Ett år er på lang nær nok til å kunne påberope seg ekspertkunnskap om et område. Men som min sjef har sagt til meg i det siste “landingshjulene er ute, og du har snart landet nå.”. Det tar tid å forstå menneskene, kulturen og følelsene som råder i et post-konflikt område. Jeg har sett og hørt ting som jeg aldri ville vært i nærheten av å kunne forstå og forestille meg uten selv å være tilstede i Kosovo. Det gjør sterkt inntrykk å se totalraserte hus, se et brennnede hat og se frykt og fortvilelse lyse i øynene på mennesker. I Mitrovica er byen delt i to av en bro over eleven Ibar. Dersom du er albaner og bevger deg over til norsiden av brua, eller serber som går til sørsiden risikerer du liv og lemmer. Granatkasting inn i bakgården eller huset til “fienden” er ikke uvanlig.

Lov og rett kan ofte synes total fraværende. Jeg har selv vært vitne til at fremtredende representanter både fra FN-administrasjonen og fra interim-regjering har forsøkt å bruke sine posisjoner for å tilsidesette loven for å gjøre noen en tjeneste. Etter et år i et område som er administert av FN, så er det bare å inrømme at jeg som tidligere har vært en sterk tilhenger av FN er i ferd med å miste en del illusjoner om den verdensomspennende organisasjonen. Etter å ha styrt Kosovo i 8 år eksisterer det fremdeles ikke grunnleggende lov og orden. Det er 50.000 saker i kø i domstolene, og domstolen avgjør ikke mer enn 4000 saker i året. Organiserte kriminelle, som ofte har forbindelseslinjer til fremtredende politikere har mer eller mindre fritt spillerom. Mens vanlige borgere blir tatt for fartsovertredelser kan det synes som om mafiabossene som styrer markedende for sigaretter, drivstoff, alkohol og dagligvareimport er “untouchable”.

Det er ikke bare jeg som spør meg hvilken fremtid Kosovo har. Selv mange lokale ser med misnøye på hva som foregår rundt dem. Vanlige folk er frusterte over politikere som meler sin egen kake og som ikke slår ned på korrupsjon og kriminalitet. Og man er forståelig frusterte på det internasjonale samfunnet som har fått til svært lite de siste årene.

Til tross for de mindre positive sidene, så er det allikevel mest positive inntrykk jeg har opparbeidet meg. Folk er veldig hyggelige og åpne, uansett etnisitet. For de historieintresserte er Kosovo et fantastisk interessant sted. Og når man beveger seg ut av søppelhaugene som omgir byer og landsbyer så finnes det en fantastisk natur her. Hadde alt bare vært trist og dårlig hadde jeg neppe blitt her lengre…