I Michael Jacksons fotspor

Det er langt frem til Kosovo har et fungerende rettssystem. Både FN-ansatte og lokale politikere bidrar til å undergrave domstolenes autonomi ved at politiske hensyn søkes å bringes inn i beslutningsprosessene, slår Kosovos ombudsmann fast.

Ombudsmannens årsrapport er knusende i sin omtale av det mangeltfult fungerende rettssystemet i Kosovo:

The administration of justice should, of course, follow the law rather than political considerations. There should be an ethical and professional wall shielding judges from all outside interference, thus allowing
them to implement the rule of law and to ensure that others obey it. This general concept of judicial independence is, however, not prevalent in Kosovo. Neither the executive, nor the parties to the proceedings, nor indeed the judiciary itself respect this principle. Both the international and the local administration have contacted judges informally with respect to a variety of legal issues.

In one case where UNMIK was not satisfied with the sale of a house in the recently reconstructed Roma Mahalla returns site, UNMIK representatives contacted judges from the District Court in Mitrovicë/Mitrovica to ask how to legally prevent such sales from being registered in future. In this case, the President of the District Court in Mitrovicë/Mitrovica gave legal advice on the matter, even offering to suspend the registration of such contracts until UNMIK changed the legal status quo. Such forms of bargaining between the executive and the judiciary would be unthinkable in other legal systems.

Respekten for eiendomsrettigheter er også mer eller mindre ikke eksisterende. Ombudsmannen skriver:

Due to the general shortcomings in Kosovo’s rule of law, property owners are only protected if they are able to protect themselves.

Det finnes en rekke eksempler på hvordan eiendomsrettighetene ikke respekteres. Tusenvis av eiendommer er fremdeles ulovlig okkupert, eneklte sågar av kommuner og andre offentlige myndigheter. Kommunene ekspropierer private eiendommer uten hjemmel i loven. Mer enn 18,000 eiendommer har blitt ødelagt etter at FN og NATO ovrok kontrollen over Kosovo i 1999. Så langt kan man telle på to hender de som ha blitt stilt til ansvar for disse ødeleggelsene.

Det er åpenbart fortsatt mye å ta fatt på her i Kosovo….

Les hele rapporten fra Ombudsmannen her.

Vi kommer til å erklære uavhengighet for Kosovo, vi kommer ikke til å erklære uavhengighet. Budskapet fra interimregjerigen i Pristina skifter fra dag til dag.

Senest forrige uke truet statsminister Agim Ceku med å erklære uavhengighet for Kosovo 28. november (Albanias nasjonaldag) med mindre FN snart kom til en løsning om Kosovos fremtidige status. Etter å ha møtt USAs utenriksminister Condaleeza Rice på mandag er tonen nå at Kosovo ikke kommer til å erklære uavhengighet på egenhånd.

Alt er selvfølgelig spill for galleriet, for i det øyeblikk Washington signaliserer at de er klare til å annerkjenne Kosovo unilaterlalt, kommer det garantert en uavhengighetserklæring fra Pristina umiddelbart. Kosovos loedende politikere har vel så og si ingen troverdighet igjen lenger blant befolkningen.

Først så var man bråsikker på at Kosovo skulle få uavhengighet innen utgangen av 2006. Deretter het det innen utløpet av mars 2007, som så ble justert til april, så mai og deretter juni. Nå sier kosovo-albanske politikere at uavhengigheten kommer innen utgangen av 2007. Selv dette er imdlertid langt fra sikkert, etter at Russland har blokkert alle forslag i FNs sikkerthetsråd som innebærer uavhengighet. Flere EU-land har også ganske utilslørt antydet at statusspørsmålet ikke avgjøres før i 2008.

Mest sannsynlig vil det avholdes valg i Kosovo i november. Uten avhengighet, kommer den sittende interimregjeringen til å gå på et dundrende nederlag.

I følge en pressemelding fra Pristina Regional Watercompany, er vannreservoarene snart tomme. Blir spennende å se om dette er ulv, ulv slik vi er vant til vedr. vannmagasiner og strømpriser i Norge eller ikke.

I følge pressemeldingen fra vannverket opplever Kosovo nå sin tørreste periode på 50 år. Sist vinter var ekstremt nedbørsfattig og den sommeren har vært preget av langvarig hete. Det har vært over 30 grader i nærmere 2 mnd nå.

Vannreservoarene var nede i 50% i mai, og med fortsatt lite nedbør og høt vannforbruk vil Pristina være tom for vann i 2008, advarer vannverket. De minner også alle utøverne av Kosovos nasjonalsport på at: ” under Pristina Municipality Regulation 031-126 dated 28 March 2007 it is an offence to misuse water for washing the street, washing cars and for use in the garden.” Bare så synd at at dette forbudet ikke håndheves…

Høytidsdager og andre merkedager blir litt annerledes når mann er bosatt utenlands, langt unna familie og gamle venner. Når man i tillegg jobber i et “mission area” kan uventede ting sette planlagte opplegg på prøve.

På lørdag forlot jeg endelig min ungdom i det jeg rundet de tredve. Det var unektelig med litt blandede følelser jeg feiret denne dagen i Kosovo. På dene ene siden skulle jeg gjerne vært hjemme i Norge med familie og venner. På den annen sider er det ikke tilfeldig at jeg og mange andre internasjonale jobber her i Kosovo, for det er fortsatt mange uløste oppgaver hvor lokalbefolkningen trenger assistanse.

Det er langt frem til vi kan snakke om at lov og rett fungerer her nede, og følelsene på begge sider av den gamle konfliktlinjen er fortsatt sterke med få utsikter til forsoning i nær fremtid. Det er slett ikke noe anarki til daglig i gatebildet, men Kosovo er langt unna et samfunn hvor lov og orden respekteres og overholdes. Det er den sterkestes rett som gjelder, og veletablerte mafiagrupperinger gjør som de vil. Befolkningens valgte representanter er i mange sammenhenger en del av, eller har ihvertfall nære forbindelser med slike grupperinger.

Samtidig så er det også mange positive trekk med utviklingen. De fleste “normale” mennesker her nede ønsker bare å sørge for et godt liv for seg og sin familie. Andelen av befolkningen som tar høyere utdanning er økende. Folk er optimistiske med tanke på fremtiden. Det skal bli spennende å følge utviklingen i Kosco også i årene etter at jeg forlater min jobb he nede. Tidspunktet for det sistnevnte er fortsatt i det blå.

Jeg hadde egentlig planlagt å feire 30 årsdagen både fredag og lørdag med venner og bekjenter her nede. Dag jeg kom hjem fra jobb på fredag kveld, ringte imidlertid sjefen og beordret emg umidellbart til Beograd for å delta på et direktesendt TV-program lørdag formiddag. Dermed ble det en fredagskveld i bilen på vei til Beograd istedenfor øl og moro i Pristina.

Umiddelbart etter gjennomført TV-opptreden i Beograd vendte jeg nesen tilbake mot Pristina for å rekke en planlagt 3+ års middag i den serbiske enklaven Gracanica. Dagen ble markert med ovsnbakt svinesteik og mender med rakija og lokal pils for den ble avslutte på “lokalet” med et lokalt band som spilte turbo-folk musikk. Når jeg først skulle feire 30 årsdagen her nede, kunne jeg i grunnen ikke tenke meg en bedre måte å gjøre det på. Så får jeg heller ta igjen det tapte med gamle kjent enår jeg kommer på ferie til Norge om halvannen uke…

En avstemming i FNs sikkerhetsråd om Kosovos fremtidige status vil mest sannsynlig tvinges frem i løpet av uken, etter at USA, Storbritannia og Frankrike formelt fremmet et resolusjonforslag for sikkerhetsrådet tirsdag kveld. Det fremlagte resolusjonsforslaget er også støttet av Tyskland, Belgia og Italia. –Vi vil konsultere ytterligere med flere lands regjeringer om den videre fremdriften, men akkurat nå ser det ut til at forslaget vil bli lagt frem for avstemning så fort som mulig. Dette kan muligens skje allerede de neste 36 timene, sa Storbritannias FN-utsending Karen Pierce. 

Forslaget som er fremmet for sikkerhetsrådet baner vei for en gradvis selvstendighet for Kosovo. Provinsen som fortsatt er en del av Serbia har vært under FN-adminsistrasjon siden 1999. Serbia har imidlertid sterkt motsatt seg at Kosovo skal gis selvstendighet og har så langt blitt støttet av Russland. Russlands FNs ambassadør sa ifølge EUobserver tirsdag at det fremmlagte forslaget har null sjanse for å bli vedtatt. Dermed tyder alt på at Russland vil gjøre alvor av truslene om å nedlegge veto mot resolusjonen i når den kommer til avstemning. 

Vestlige diplomater har de siste dagene gitt klare signaler om at de ikke vil akseptere at Russland blokkerer forsøkene på å endelig avgjøre Kosovos fremtidige status, og de har nå begynt å se på atlernative løsninger. EUs Javier Solana sa tirsdag til Reuters at EU og USA kan komme til trekke Kosovo-spørsmålet ut av FNs sikkerhetsråd dersom ikke Russland snart viser tegn til bevegelse. Solana antydet at prosessen isteden vil bli flyttet til den såkalte Kontaktgruppen for Balkan (USA, Storbritannia Frankrike, Tyskland, Italia og Russland). som vil initiere skytteldiplomati mellom myndighetene i Beograd og Kosovos provinshovedstad over en tre månders periode. Etter dette vil EU og USA lande ned på en endelig løsning for Kosovo. 

I løpet av de siste dagene har det også kommet trusler fra interimregjeringen i Pristina om at de egenhendig vil erklære Kosovo selvstendig dersom det ikke lykkes å komme til internasjonal enighet om statusspørsmålet. Både USA og flere EU-land har gitt uttrykk for at de vil annerkjenne en slik selvstendighetserklæring dersom det ikke lykkes med å komme til enighet gjennom forhandlinger.

Denne saken er også publisert hos ABCNyheter. 

Vanning av fortuau må være noe av det nærmeste man kommer nasjonalsport i Kosovo. Enhver eier av en butikk eller kafe med respekt for seg selv drar frem vannslangen flere ganger daglig for å gi fortauene en omgang med vannspyling. 

Dette er visstnok en ganske gammel tradisjon, og gjøres blant annet for å holde noe av den enorme støvmengden i Pristina under sjakk (men fenomenet fortausvanning kan observeres over hele Kosovo). Skjønt det virker ganske fånyttes, Det er for eksempel helt meningsløst å pusse svarte sko med skokrem, da de uansett vil være nedstøvet etter en 10 minutters spasertur i Pristina. 

Den enorme mangden vann som går med til den tradisjonsfulle fortausvanningen tærer hardt på Kosovos begrensede vannreservoar. Grunnet en ekstrem tørr vinter er vannmagsinene lave, og det har nå blitt innført vannrasjonering i Pristina. Vannet kobles nå ut hver eneste dag mellom kl. 23 og 05 om morgenen. Hva som er logikken bak dette kan man jo spørre seg, da det neppe er på dette tidspunktet av døgnet det konsumeres mest vann.

 Det hadde mest sanynlig hvert mye mer effektivt å innføre  midlertidig forbud mot gatevanning, og å håndheve dette forbudet gjennom utstedelse av bøter. Men dette er åpenbart et tiltak myndighetene kvier seg for å gjennomføre. Tradisjoner er jo til for å holdes. Imens må resten av oss forsøke å huske siste tannpuss og toalettbesøk før kl 23 hver kveld….

Det kan umulig være andre steder enn på Balkan hvor det tar flere timer å passere grensen, selv om det bare er 20 biler i kø foran deg. Glem velkommen til 2007, her er det mer snakk om å befinne seg i tidlig 1900tallsmodus.

Dersom du skal inn til Kosovo fra den delen av Serbia som ikke kontrolleres av FN må du gjennom to grenseoverganger, først en serbisk grensekontroll, deretter en FN-grensekontroll. Hvor logikken i dette er, all den tid Kosovo fortsatt formelt er en del av Serbia vet ikke jeg, men slik er det nå ihvertfall.

FN-kontrollposten er sjelden noe stort problem, da kontrollørene her både har en viss grad av smidighet, og ikke minst tilgang på elektroniske hjelpemidler. Det å passere den serbiske grensekontrollen er derimot en tålmodighetsprøve. Smidig er definitivt et adjektiv som ikke kan brukes for å betegne kontrollørene her. Mine serbiske venner hevder da også at politifolkene som vokter grenseovergangene mot Kosovo har blitt plassert der som disiplinærstraff.

Selv mangel på smidighet kunne man sett igjennom fingrene med, hadde det ikke vært for at kontrollen utføres i en fart som ville fått en skilpadde til å fremstå som en habil 100 meters sprinter. Dette skyldes dog ikke kun vond vilje. De serbiske kontrollstasjonene har nemlig ikke fått med seg at det begynner å bli en stund siden kommunismen forlot Europa. Det nærmeste man kommer tekniske hjelpemidler her, er sannsynligs en hyppig brukt kaffetrakter.

Hver gang du passerer grensen, vil kontrollørene for hånd skrive ned ditt navn og passnummer i en stor loggbok de har liggende. Når de så har fullført denne prosessen så står neste oppgave for tur; nemlig det å registrere kjøetøyet ditt. Også dette gjøres for hånd, og for å gjøre det hele litt mer komplisert så skal selvfølgelig bilen registeres i en annen loggbok en passet.

Som nevnt tidligere, hvorfor gjøre ting enkelt når de kan gjøres vanskelig?

Foran 50.000 elleville fans i Beograd bevisste bestefar-rockerne i Rolling Stones at alder er ingen hindring. Til alle som har billett til Valle Hovin 8. august: gled dere!

Med energi som en 20-åring hoppet og spratt snart 64 år gamle Mick Jagger rundt på scenen i nærmere 2 timer på lørdagens konsert i Beograd. Selv om det begynner å bli en stund sider Rolling Stones lagde noen nye hitlåter beviste de nok en gang at at Rolling Stones er et rivende godt live-band.

Med en energisk versjon av Start Me Up som åpningslåt ble tonen umidelbart satt for resten av konserten. Denne kvelden skulle først og fremst bli en spasertur ”down the memory lane”. Rough Justice var den eneste låta som ble spilt fra det siste albumet A Bigger Bang, og sammen med I Wanna Hold You med Keith Richards rustne stemme på vokal var dette de to eneste låtene utgitt etter 1980 som ble fremført.

For å flørte litt ekstra sjarmerte Mick Jagger sitt serbiske publikum med innøvde serbiske gloser gjennom hele konserten. Etter et midtparti av noe variabel kvalitet og intensitet leverte Stones en forrykende coverversjon av James Browns I’ll Go Crazy hvor også en av korjentene virkelig fikk utfolde seg, etterfulgt av Tumbling Dice fra det klassiske albumet Exile on Main Street.

Etter dette tok Mick Jagger seg en pause mens Keith Richards overtok vokalen på You Got The Silver og tidligere nevnte I Wanna Hold you. Herfra og og inn fulgte den reste hitparade med slagere som Satisfaction, Honky Tonk Women, Sympathi for the Devil, Paint It Black og Jumpin Jack Flash.

Med en utvidet versjon av Brown sugar som ekstranummer, var kvelden fullendt for alle Rolling Stones fans og det hele ble avsluttet med et forrykende fyrverkeri. Hele konserten varte i godt og vel 2 timer.

Sangene som ble spilt:

1. Start Me Up
2. You Got Me Rocking
3. Rough Justice
4. All Down The Line
5. Heartbreaker
6. You Can’t Always Get What You Want
7. Midnight Rambler
8. I’ll Go Crazy
9. Tumbling Dice
10. You Got The Silver
11. I Wanna Hold You
12. Miss You
13. It’s Only Rock’n Roll
14. Satisfaction
15. Honky Tonk Women
16. Sympathy For The Devil
17. Paint It Black
18. Jumping Jack Flash
19. Brown Sugar

Lokalbefolkningen i Kosovo er i all hovedsak veldig hyggelig. Min utleiemegler (Good boss) er i så måte intet unntak. Utallige ganger har han forsøkt å be meg med på kaffe, men jeg har klart å styre unna hver gang. Mr. Good Boss snakker nemlig flytende serbisk, tyrkisk og litt italiensk i tillegg til albansk. Engelskkunnskapene er det dog værre med. Som oftest bruker han sin sønn som tolk dersom det er kompliserte ting som må forklares på engelsk (så som hele setninger). Hvis ikke går samtalen gjerne på noen få ord så som:

Ah. Mr Jackson. Today rent? No problem, me good boss. You rent. Monday. Me good boss. You big boss. Mr. Jackson, you, TV! hahaha

På fredag hadde jeg akkurat satt meg ned på en kafé i nabolaget i det jeg oppdaget at Mr. Good Boss satt ved nabobordet. Denne gangen gikk det simpelthen ikke an å komme seg unna, Mr. Good Boss insisterte på at Mr. Big Boss skulle komme over og ta en øl sammen med ham.

Jeg prøvde å banke ned ølen av merket Peja relativt kjapt for å kunne produsere en unnskyldning for å bevege meg videre, men Mr. Good Boss ville det annerledes. Josh jedno pivo? (En øl til) Halvt spør han, halvt kommanderer han meg. Mr. Good Boss er klar over at Mr. Jacksons albanske kunnskaper er begrensede så han drar likegodt denne formaningen på serbisk, ikke det at jeg behersker det noe bedre men nølende nikker jeg “Ok, josh jedno pivo”.

Samtalen som fulgte var en kombinasjon av et par engelske ord her og der, latter, litt peking og tegning med fingrene. Ut fra “samtalen” kunne jeg slutte følgende.

Min tidligere kollega Mr. Vladimir må være “big mafia”, han er jo bulgarsk og der er bare bulgarsk mafia som er i Geneve som han nå har flyttet til. Mr. Good Boss har en businessgrad fra Universitet iBeograd som han er svært stolt av, og han har tidligere vært salgsrepresentant for et serbisk selskap. Fotball suger, her i Pristina er det bare basketball som gjelder og Mr. Good Boss’ sønn spiller på Pristinas basketball lag, noe han er veldig stolt over. Og når vi har drukket opp ølen så er basketballsønnen ferdig med trening og da skal Mr. Good Boss på helgetur til Podujevo (ca. en time nord for Pristina).

Det er med andre ord ikke grenser for hva tostavelsesord og tegnspråk kan brukes til å formidle, bare man legger godviljen til. Men hyggelig var det. Neste gang er det vel min tur til å betale for ølen.

… er navnet på en balkan-musikksjanger som er uhorvelig populært her nede, spesielt blant den slaviske befolkningen. Begrepet oppstod på på begynnelsen av 90-tallet og er en slags miks av folkemusikk og disko. Mange av disse sangene hadde glidd rett inn i Melodi Grand Prix. Når man drar på “lokalet” i de Serbiske enklavene her nede finner man cover-band som slett ikke spiller enhelskspråkelig listepop, de har isteden spesialisert seg på å covre de mest populære turbo-folk stjernene. Nedenfor er en musikkvido med Dara Bubamara med sangen Zidovi som er en av sommerslagerne her nede. Enjoy…