I Michael Jacksons fotspor

Det er relativt rolig på overflaten i Pristina om dagen. Allikevel er det en slags spenning i luften, og de fleste går rundt og venter på når “det neste” skal skje. Etter at to personer ble drept i sammenstøt mellom politi  og demonstranter  den 10. februar har spenningsnivået steget flere hakk.

Forrige mandag ble tre FN-kjøretøyer sprengt i luften, ikke langt fra der jeg jobber. En gruppering som kaller seg UÇK (Kosovo Liberation Army) hevdet at dette angrepet var en hevn for livene som gikk tapt 10. februar. Det opprinnelige UÇK ble avvæpnet og oppløst etter at NATO intervenerte i Kosovo, men en gruppering med sans for symbolikk hevder nå at denne geriljaen lever i beste velgående. Grupperingen tar også avstand fra ledende kosovopolitikere som tidligere var fremtredende offiserer i UÇK (statsminister Agim Çeku var for eksempel øvertskommanderende i UÇK).

I dag ble biler fra OSCE sprengt i Pec.  Dette skjedde samme dagen som FN utstedte forbud mot å parkere offisielle kjøretøyer utenfor såkalte “secure compounds” i Pristina. Alle biler som ikke blir parkert forskriftsmessig blir heretter fjernet av politiet. På lørdag har bevegelsen Vetëvondosje som stod bak demonstrasjonen som utartet seg til et gateslag 10. februar varslet ny demonstrasjon i Pristina. I tillegg til planen fremlagt av Marti Ahtisaari, har bevegelsen varslet at de
skal demonstere mot de som er ansvarlig for de “to martyrene” som ble drept 10. februar.

Det går med andre ord neppe mot roligere tider her nede…

Når man kommer spaserende til fots over en grenseovergang i øsende regnvær, litt ut på kvelden har man i utganspunktet kanskje grunn til å regne med litt større oppmerksomhet fra grensekontrollørene enn ellers. Hvis man i tillegg er to menn som kommer bærende med hver sin pappeske med konvolutter under armen, da bare ber man om å bli møtt med mistenksomhet.

Dette er ihvertfall min erfaring etter at jeg her om dagen skulle passere grensen til Kosovo etter et par dagers opphold i Beograd. Vår serbiske sjåfør kjørte oss til den grenseposten på den serbiske siden av grensen, hvoretter vi måtte spasere til fots frem til Kosovosiden av grensen. Til tross for mitt desperate forsøk på å smelte isfronten med et “Mirëmbrëma” (god kveld på albansk) så var mistenksomheten fra grensevaktente til å ta og føle på.

Hvilke normale, hederlige mennesker kommer gående over grenseovergangen i stummende mørke i et slikt regnverk? Dette var åpenbart et spørsmål som grensevaktene tenkte inni seg. Det hjalp ikke engang med mitt norske pass, her ble vi strengt og tydelig kommandert rett bort til tollerne. I mitt stille sinn kunne jeg fryktinngytende forestille meg de hvite latexhanskene som umulig kunne være langt unna med dertilhørende itime undersøkelser.

Hva er deres ærend i Kosovo og hva er det dere har her, spurte tollerne bryskt mens de studerte konvoluttene nærmere.-Vi jobber i Kosovo, og har en sjåfør som venter på oss der borte sa jeg og pekte på den merkede bilen som stod 20 meter unna. Tollerne så mistroisk på oss og gjorde tydelig signal om at de hadde lyst å åpne alle konvoluttene. -Det er dokumenter fra vårt kontor i Beograd, forsøkte jeg å forklare og viste at det også var merket med vår organisasjons stempel og brevhode. Kontrollørene ble ikke helt overbevist før jeg viste frem mitt identifikasjonskort som internasjonal ansatt. Da ble vi under tvil sluppet videre.

Moralen? Neste gang skal jeg sørge for å ha en sjåfør som kan kjøre hele veien fra Beograd til Pristina. Når vi kjører bil over grensen slipper vi alltid unna med et “velkommen til Kosovo”!

Balkan er et interessant område, men det er ikke fritt for at man av og til lengter hjem til gamlelandet også. Da er det godt å ha de små ting å glede seg over. Jeg klarte ikke å dy meg da jeg vandret i gågaten i Beograd tidligere denne uken i solskinn og med et behagelig antall plussgrader. Jeg måtte bare sende SMS hjem til det kalde nord.

Meldingen var enkel: “Beograd. 16 grader og sol”.

De indignerte svarene utble ikke:

“Grrr. Oslo. -5 grader og snø.”

For ikke å nevne denne elskeverdig tilbakemeldingen:

“Sug lut”

De små gleder sier jeg bare.

Politiet skjøt for over en og en halv time siden tåregass mot demonstranter som forsøkte å ta seg gjennom en politisperring ved regjeringsbygget i sentrum av pristina. Det er fortsatt uroligheter i sentrum av byen, men situasjonen skal være under kontroll.

Demonstrasjonen som utartet seg og førte til sammenstøt med politiet var arrangert av Vetëvendosje (Bevegelsen for selvbestemmelse). Den samme bevegelsen demonstrerte også i november, da de kastet stein og malingsbomber mot offentlige bygninger. Lørdag møtte flere tusen mennesker frem for å demonstrere mot Ahtisaaris fredsplan, som de hevder er et knefall for alle serbiske krav. Til tross for at politiet skjøt tåregass- granater i mer en 30 minutter, så er det fortsatt fraksjoner av demonstrantene som regrupperer seg i sentrum av byen. Demonstranter har også angrepet ett eller parkerte FN-kjøretøyer.

Selv må jeg avvente situasjonen før jeg kan gå hjem til min egen leilighet, da hele gaten jeg bor i er sperret av politiet.

Trykk på det enkelte bilde for større versjon.

(FNs spesialutsending Martti Ahtisaari sammen med Kosovos president Fatmir Sejdiu foto:UNMIK/DPI)

Les Ahtisaaris forslag her

Forslaget som i dag ble fremlagt av FNs spesialutsending Martti Ahtisaari levner liten tvil om at Kosovo blir en selvstendig stat, forutsatt at det internasjonale samfunnet velger å støtte det fremlagte forslaget. Med forslag om eget flagg, egen grunnlov, egen nasjonalsang og fravær av et internasjonalt organ med “executive power” er det bare ordet “independence”, de siste dagene omtalt i media som “the i-word”, altså likestilt med et banneord som mangler. De konkrete forslagene medfører imidlertid etablering av en rammeverk som de facto innebærer en selvstendig stat.

Forslaget går imildertid en usikker fremtid i møte. Det offisielle Beograd har allerede slaktet forslaget, og Russland har gjentatte ganger forsikret om at de vil blokkere ethvert vedtak i FNs sikkerhetsråd som er uspiselig for Serbia. Et mulig scenario er at Kosovo assembly selv erklærer uavhengighet dersom en løsning i sikkerhetsrådet blokkeres av Russland ,med håp om at andre stater individuelt vil anerkjenne Kosovos uavhengighet. Dette kan imidlertid bli svært vanskelig, spesielt for EU, som skal ta over etter FN som det internasjonale overoppsynsinstituttet i Kosovo. Spania, Hellas og Romania har tidligere gjort det klart at de neppe vil anerkjenne Kosovos selvstendighet uten FNs sanksjonering. Og det vil være vanskelig, om ikke umulig, for EU å ta over etter FN i Kosovo hvis ikke medlemslandende er enige seg i mellom.

Så langt har det meste forløpet rolig i Pristina i dag, uten noen store offentlige demonstrasjoner. Ahtisaaris forslag er trolig spiselig for pragmatiske politikere i Kosovo, som er villig til å svelge noen flere kameler for å oppnå full uavhengighet på sikt. Blant deler av befolkningen er nok misnøyen større. Hverken kosovo-albanerne eller serberne på min arbeidsplass er særlig begeistret for Ahtisaaris fremlagte forslag.

Les Ahtisaaris forslag her