I Michael Jacksons fotspor

-Do you want a glass or the whole bottle? Den serbiske kelneren på restaurant Que Pasa i Beograd, gliser bredt i deg jeg forsøker å bestille ett glass rødvin til middagen. Han har allerede rukket å spørre min kollega på serbisk om vi ikke skal ha et lite glass rakija (serbisk fruktsprit) for å varme opp.

Kelneren har gjenkjent oss, til tross for at jeg kun har besøkt denne restauranten en gang tidligere. Det var for vel tre uker siden. Mine minner er vage. Men vi må tydligvis ha gjort et visst inntrykk på betjeningen siden vi blir gjenkjent. Og det var neppe fordi vi var for sjenerøse med tipsen.

Nøkkelordet her er rakija, og rikelige menger med sådan. For tre uker siden var jeg nemlig på min første visitt til Beograd. Sammen med to andre norske kollegaer benytten vi langhelgen vi fikk som følge av muslimenes ID-feiring til å besøke Beograd.  Da vi skulle spise middag, begynte ting å ta litt av, så våre serbiske kollegaer som var vårt vertskap fikk en aldri så liten innføring i norsk drikke(u)kultur. Shotglass på shotglass med rakija ble servert på bordet, og den norske delegajonen ble mer og mer høylytt. Que Pase ble første og siste stopp den kvelden for tre uker siden.

Selv om jeg denne gangen var ute på en harmløs jobbmiddag, er det ikke unngå at det brede gliset og kommentarene fra vår kelner vekket til live litt av den herlig, uggene følelesen jeg hadde i kroppen etter at jeg våknet i Beograd for tre uker siden…

Trackback URI | Comments RSS