I Michael Jacksons fotspor

Rakk også en snartur innom Beograd i Id-langhelgen. En ganske sjarmerende storby hvor kommunistarkitekturen fra det tidligere Jugoslavia går hånd i hånd med gamle velbevarte bygninger og bygårder. Grunnet en fuktig restauranttur kvelden vi ankom byen, fikk vi bare tid til litt shopping og kaféliv, før jobbpliktene i Pristina kalte oss tilbake. Beograd er definitivt en by jeg reiser tilbake til.

Feiringen av Id i Kosovo, sørget for at vi fikk en ekstra fridag i tilknytning til forrige helg. Det betød selvfølgelig muligheter for en utflukt, og første stopp på ferden var Makedonias hovedstad Skopje som ligger en og en halv times kjøretur fra Pristina.

Ved innkjøringen til Skopje er det umulig å ikke legge merke til det enorme millieniumskorset som ruger på toppen av Vodonofjellet som dominerere byens horisont mot nord. Om kvelden er korset opplyst. Milleniumskorset ble avduket i 2002 og den offisielle begrunnelsen er at det skal markerer at kristendommen som reilgion er 2000 år gammel, og at den i nesten like lang tid har befunnet seg på makedonsk jord.

Den ortodokose kirken som har betalt deler av kostnadene med å reise korset, men en betydelig andel er finansiert av den Makedonske regjeringen. Når man tar i betraktning regjeringens deltakelse, tidspunktet når korset ble reist og forholdene i Makdonia på tidspunktet, samt det faktum at korset vender rett nord mot Kosovo, så er det vanskelig å ikke tenke seg at dette også er en klar melding til det muslimskdominerte Kosovo om at drømmen om et Stor-Albiana slutter ved Vodono-fjellet. Hit, men ikke lenger.

Skopje er en relativ rolig by, men med en sjarmerende gamleby som hovedsakelilg er befolket av albanere mens makedonerene i hovedsak er bosatt i den nyere bykjernen på andre siden av elven Vardar. Dette er forøvrig også Mor Theresas fødeby, noe som selvfølgelig er markert både med statuer og oppmerking av hvor hennes fødested lå.

Deler av den gamle jernbanestasjonen er bevart etter jordskjelvet i 1963 som la store deler av byen i ruiner. Klokken på veggen stoppet kl. 5.17 i 1963 og slik står klokken den dag i dag.

Nattlivet i Skopje er ikek det mest utagerende jeg har sett, men det er fullt ut mulig å ha det moro. Her som på resten av Balkan er prisene latterlige lave, slik at du kommer langt med en 100 lapp på byen.

Flere bilder (trykk på de for større bilde):

Det skulle gå nesten 2 måneder uten problemer på Balkan, før jeg faktisk ble matforgiftet. Men så smalt det skikkelig. Mandag 23. oktober. Det må ha vært gudenes vrede som rammet meg. Jeg fant det nemlig for godt å spise pølser av svinekjøtt paa Eid-Al-Fitr (Id på norsk), høytiden som markerer slutten paa muslimenes fastemåned Ramadan. Pølsene ble inntatt i Serbia, men ikke lenge etter at jeg  passerte grensen til Kosovo begynte kroppen å reagere. Belønningen for pølsefesten var en natt på skåla og et par dager med flytende føde. Går nok en stund før jeg spiser pølser igjen…

Da jeg våknet i dag var det forbannet kaldt i leiligheten. Gradestokken i Pristina viste 0 grader, og som om det ikke var nok: NULL STRøM og IKKE NOE VARMTVANN. Heldigvis var det nok elektrisitet i bilbatteriet jeg har stående i stua til at jeg kunne fyre opp toastjernet. Slik ble ihvertfall frokosten sikret…

Etter å ha pumpet milliarder av kroner inn i Kosovo siden 1999, har det internasjonale samfunnet fortsatt ikke klart å etablere en stabil strømforsyning her. Selv om det ikke produseres nok strom i Kosovo, så nekter man selvfolgelig å importere strøm fra Serbia.

Denne morgenen var det 0 grader og ingen strøm. Om en måned kan det være -20 grader. åh, hvor jeg gleder meg..

Denne uken har vi kunnet nyte lyden av et mekanisk sangkor i de mørke kveldstimene i Pristina. Utallige dieselaggregater synger ut varselet om at en kald vinter er på vei. Høstkulden har nådd Kosovo, og med høstkulden følger regelmessige strømbrudd. Denne uken har vi allerede hatt fire strømbrudd, og dette er antageligvis bare forsmaken på hva som vi har i vente når vinteren setter inn.

T il trosss for at opp mot en milliard euro har blitt investert i Kosovos energiforsyninssystem etter den væpnede konflikten i 1998-1999, er det forsatt to gamle kullkraftverk som står for hovedforsyningen av strøm. Kosovo lider således under mangel på tiltstrekkelig strømproduksjon, samt et gammelt og ustlitt distrubusjonsnett. Pristina har f.eks. stort sett det samme distribisjonsnettet for elektrisitet som de hadde før den væpnede konflikten. Den vesentlige forskjellen på nå og da er imidlertid at folketallet økte fra rundt 200.000 til rundt 500.000 etter konflikten. Det er altså 300.000 flere konsumenter av elektrisitet uten at ledningsnettet har blitt utbedret tilsvarende!

Det er bare å stålsette seg på noen kalde måneder fremover mens Jokke kan synge “Her kommer vintern, her kommer den kalde fine tida” på ipoden min. Hvis det er tilstrekkelig med strøm til at jeg får ladet den da…

Pristina sentrum kl 20.00 19. oktober 2006, kun opplyst av dieselaggregater

Men FN har derimot strøm…

Dersom du reiser fra Pristina til Prizren,  vil det gå opp for deg at at deg også finnes vakre steder i Kosovo. Mens Pristina på mange måter representerer det verste fra østblokkkommunismens betongbyplanlegging, er Prizren en by kjemisk renset for de store betongblokkene som dominerer Pristinas skyline. Byen ble grunnlagt allerede under østromerriket.

(Trykk på bildene for større versjon)

Etter et par dager med plaskeregn, var det igjen tid for å ta frem t-skjortene i Pristina. Til tross for at det er Ramadan, ble utekafeene nok en gang fyllt opp i det folk gikk ut for å nyte siste rest av den solfylte høsten… (Trykk på bildene for større versjon)