I Michael Jacksons fotspor

Har nettopp kommet hjem etter nok en 12 timers dag på jobben, noe som er regelen og ikke unntaket her i Pristina. Dersom arbeidsmiljøloven skulle gjelde for internasjonalt personell, ville det betydd kroken på døra for internasjonale organisasjoner. Den offisielle arbeidstiden her nede er 08.30 til 17.30 med en times lunsjpause og to kaffepauser. Dette er imidlertid et priveligium som kun benyttes av de lokalt ansatte. Presis kl 17.30 forlater de sin arbeidplass med samme iver og glød som en kommuneansatt forlsater sin post 15.30 i Norge. Igjen sitter vi utlendingene som fortsatt har en lang arbeidsdag foran oss.

Men heldigvis så følger det også visse frynsegoder med den ukurante arbeidstiden. I tillegg til vanlige ferieprivelegier, og en lønn som er langt bedre enn hva vi hadde fått for tilsvarende arbeid i Norge, har vi gunstige permisjonsregler. For hver måned sparer vi opp 2,5 permisjonsdager med lønn, hvilket gir 6 ukers ekstra ferie per år. Og som ikke det er nok har vi en ukes rest and recuperation hver gang vi har vært 2 måneder på jobb, uten permisjon. I disse tilfellene dekker arbeidsgiver også flybillettene for oss. Med andre ord tror jeg vi klarer oss ganske godt, selv uten arbeidsmiljølovens bestemmelser…

Trackback URI | Comments RSS