I Michael Jacksons fotspor

På en bakketopp over Pristina, ligger Film City, hvor man blant annet finner KFORs hovedkvarter i Kosovo. Navnet skyldes visstnok at hovedbygningen her tidligere var et filmstudio, angivelig for blant annet pornofilmer. Men KFORs hovedkvarter er ikke det enste som befinner seg på åskammen over Pristina sentrum.

Pornofilmene har nå flyttet seg fra det som er KFORs hovedkvarter og inn til to store kjøpesentre rett ved inngangen til KFOR. I disse to kjøpesentrene kan du få kjøpt alt mulig rart av piratvarer. Alt fra pornofilmer, DVD’er med filmer som nettopp er sluppet ut i USA, CD’er og programvare. Alt for rundt 2 EURO. Og det verste av alt, piratene har en viss yrkesstolthet. I butikkene er det egne DVD-spillere , playstation osv, hvor du kan teste kvaliteten på varene før du velger å kjøpe… For henne finnes det fake Gucci og Prada, og for ham stilige piratkopier av Armani, La Coste m.m. Håndleddene kan bekles med fake Rolexklokker (Fjollex) til 20 EURO.

Dette er åpenbart big business, og her handler både lokalbefolkning og uniformert KFOR-militærpoliti  i skjønn forening. Det er lett å glemme at man støtter orgaisert kriminalitet ved å handle på disse stedene, når man kan få en hel sesong av Sopranos på DVD til 10 EURO…

“No,no,no. We already have a turk who is interested, but we rather have a Norwegian tenant. Norwegians don’t mess up apartament(albanskengelsk)” Salgstriksene hos eiendomshaiene i Pristina sitter løst når man er på jakt etter et permanent krypinn, og de er slett ikke villig til å fire mye på prisene. I deres verden er det bedre å bevare stoltheten og la leiligheten stå tom en måned, fremfor å gå ned i pris. “We have an american who can pay 600 but for you - 500!”, var en annen underholdende frase.

I går og dag har jeg jaktet på leilighet i byen, og jeg har fått se mye rart. Det er den mest normale ting i verden å ta med folk mpå visning i en skitten leilighet, full av støv, hvor det så ut som oppussingsarbeidene brått ble avsluttet for et halvt år siden, for at leiligheten deretter skal stå å støve ned. “Don’t worry, if you wan’t to move in here we’ll have apartament ready in one day. No problem!”, prøver den kosovoalbanske megler å overbevise meg om mens han klapper meg på skuldrene. “Good apartament, very goood. See?”

Til slutt fant jeg lykken i en nyoppusset leilighet midt i sentrum av byen, og allerede på fredag er det innflytting. “Don’t worry, you will have no problem. I know your boss, good friend of mine!” Så gjenstår det å se om alt går i boks innen fredag…

Fortsatt litt sparsomt med bilder siden jeg ikke har et ordentlig digitalkamera enda, men knipset disse på vei til jobb i dag, skulle gi litt inntrykk av Pristina. Det kommer flere fremover! (Trykk på hvert enkelt bilde for større versjon)

Kan kjøpes til 1 euro på restauranter og anbefales!

Min imøtekommende hotellvert, som ble svært glad da jeg slo til på sjåførens tips om “nice and cheap hotel”, kunne også stolt fortelle at prisen inkluderte gratis frokost. Da jeg bestemte meg for å sjekke ut dette i dag, ble min mistanke om at jeg var hotellets eneste gjest styrket ytterligere. -Breakfast is between 7 and 10, ble jeg fortalt, men da jeg entret hotellets resturant 7.45 var det lite som minnet om forkostservering der. Og ganske riktig, etter en stund løper hotellmannen ut for å returnere noen minutter senere. Denne gangen med et par brød under armene, innkjøpt hos den lokale kjøpmannen til hotellets eneste gjest.

Det viste seg at den gratis frokosten bestod av det nyinnkjøpte brødet, som slett ikke var dagens vare, ett hardkokt egg som jeg ikke orket å spekulere i når var kokt samt et par kladder med et aller annet lokalt som jeg lot være å smake på.

Heldigvis er ikke denne frokosten representabelt for hva slag mat Kosovo har å tilby, for her finnes meget gode varmretter på restaurant for 5-8 Euro. Og billig alkohol…

-Dersom du ikke absolutt må dra dit, bør du holde deg unna Mitrovica, var et av de siste rådene jeg fikk før jeg forlot Norge. Og ganske riktig, 2 dager før min ankomst til Kosovo smalt det igjen i Mitrovica da en granat ble kastet inn på en serbisk restaurant, og 9 mennesker ble skadet. Mitrovica, en av de eldste bosettningene i Kosovo, er i dag en etninsk delt by hvor kosovoalbanerer og serbere lever på hvor sin siden av broen over elven Ibar.

Innflyvningen til Pristina er en av de vakreste innflyvningene jeg har sett. Frodige, skogkledde åser dominerer landskapet. Allerede på flyturen fra Wien til Pristina får vi et forvarsel om det kjølige forholdet mellom Kosovo og resten av Serbia. Siden ikke Serbia annerkjenner FN-styret i Kosovo, var vi nødt til å fly i ring gjennom luftrommet til Romania, Bulgaria og Makedonia for å kunne lande i Pristina. Serbia nekter nemlig internasjonale flygninger til Kosovo gjennom serbisk luftrom. Omsider landet vi på en svært skranglete rullebane, hvor man skulle tro det norske vegvesenet hadde vært og instruert sine kosovoalbanske kollegaer i hvordan å foreta asfaltlapping.

Med advarslene fra jobbintervjuet friskt i minne om at de ikke nødvendigvis ville være noen som møtte meg på flyplassen i Pristina selv om jeg var lovet dette på forhånd,ble jeg gledlig ovverrasket da jeg så en lokal innfødt med mitt navneskilt utenfor ankomsthallen. Pristina International Airport har forøvrig størrelse og fasiliteter på linje med Lakselv International airport i Finnmark.

Sjåføren som hentet meg illusterer også situasjonen i Kosovo ganske godt. Provinsen har en arbeidsløshet på 60-80%, og min sjåfør var tidligere professor i Geografi, men etter krigen får han ikke lenger slike jobber. Men med hentingen på flyplassen stoppet også lykken for denne gang. Sjåføren hadde ikke den ringelse anelse om hvor jeg skulle, og selv om min arbeidsgiver på forhånd hadde fått beskjed om å booke hotell, var selvfølgelig ikke dette i orden. Sjåføren foreslo derfor at vi skal dra til kontoret, men der var det selvfølgelig heller ingen tilstede så enden på visen var at han foreslår å ta medg til et “nice and cheap hotel”. Noe skeptisk gikk jeg med på dette, og selv om sjåføren antagelig fikk provisjon av de 35 euroene jeg måtte betale, var rommet faktisk rent og nesten nyoppusset. En annen indikasjon på den økonomiske situasjonen i Kosovo fikk jeg forøvrig når hotellet ikke var i stand til veksle 50 euro når jeg skulle betale 35…

Når jeg sitter her i Wien og venter på flyet videre til Pristina, slår det meg at Gardermoen er en ganske ok flyplass, ihvertfall sammenlignet med Vienna International. Her er det begrenset med caféer og restauranter, lite sitteplassser og lite spennende butikker. Men gratis trådløs internett har de ihvertfall, og det kan bli nyttig med tanke på at dette blir min tranisittflyplass hver gang jeg akter å besøke gamlelandet de neste månedene.

At Norge er en utkant får man ihvertfall bekreftet når vi ser hvor dårlig det er med direkteruter fra Gardermoen til utlandet.Det er få ting som er mer kjedelig enn å sitte på en flyplass for å vente på connting flights, men for ruten Oslo-Pristina vil det igjenomsnitt være 4 t herlig venting i Wien.

Etter å ha hatt en realtiv behagelig flytur fra Oslo til Wien, kjemisk fritt for hylende småbarn, var det det selfølgelilg for godt til å være sant å håpe på at man skulle slippe småbarnstyranniet også i Wien. Etter at jeg endelig fant en ledig sitteplass på en av de svært få caféene på flyplassen, tok cirka et millisekund før jeg hørte den velkjente ubehagelige lyden av barnehyl rett ved siden av meg.  Normalt sett ville den eneste måten åoverleve en slik situasjon være å gå kjøpe et par kjappe shots, men shots kl. 10 på formiddagen blir litt i drøyeste laget når man skal møte sin nye arbeidsgiver litt senere på dagen. Heldigvis forsvant de små plagåndende etterhvert, og jeg kan gjøre meg klar for den 2 timer lange flyturen videre til Pristina.

Selv om navnet kanskje gir assosiasjoner til en viss pedofil popstjerne, har denne bloggen svært lite å gjøre med popstjernen Michael Jackson.

De neste 6 månedene kommer jeg til å befinnne meg i Kosovo, og jeg håper å kunne bruke denne bloggen til å formidle tanker og inntrykk fra mitt opphold. Kosovo står foran noen svært spennende måneder, hvor områdets fremtidige status skal avgjøres i løpet av vinteren. Mens Serbia på offisielt hold har motsatt seg et uavhengig Kosovo, er det ting som tyder på at det internasjonale samfunnet langt på vei er i ferd med å imøtekomme Kosovo-albanernes ønske om full uavhengiget. Tidligere i år ble det også klart at FN i hemmelighet har utarbeidet en evakueringsplan for tusenvis av serbere, som utgjør mindre enn 10% av Kosovos befolkning, i fall Kosovo skulle bli uavhengig.